Verdensledere samles i Beijing mens USA synker i irrelevans

Mens vaudevillianske komikliknende ropekamper brøt ut i vestfløyen i Det hvite hus mellom president Donald Trump og hans seniorrådgivere og mellom Det Hvite Husets pressesekretær og forskjellige presidenthjelpere, samlet verdensledere seg i Beijing for å diskutere opprettelsen av moderne tid land og maritime «silkeveier» for å forbedre de økonomiske forholdene for nasjoner rundt om i verden. Ingenting mer kunne ha illustrert det enorme skillet mellom bekymringene fra mange av verdens nasjoner og USA, som raskt synker ned til annenrangs maktstatus, sammen med sine NATO-allierte Storbritannia, Frankrike og Tyskland.

Mens Trump truet med å skyte av staben fra det ansatte i Det hvite hus, og bebreidte engangsrollen hans i reality-tv-showet «The Apprentice», satt Kinas president Xi Jinping, den russiske presidenten Vladimir Putin, og presidenter og statsministre fra hele verden ned for å diskutere etableringen av nye internasjonale og interkontinentale motorveier, jernbaner og maritime ruter under Kinas foreslåtte Silk Road Economic Belt og 21st Century Maritime Silk Road.

Selv land som er kule etter det kinesiske initiativet, inkludert India og Japan, sendte representanter til toppmøtet som bar litt mer anstrengelse enn den patetiske representasjonen til USA, Matt Pottinger, en lite kjent spesialassistent for Trump og seniordirektøren for East Asia of National Security Council. Faktisk var den eneste grunnen til at Trump sendte noen til å representere USA på Beijing-samlingen, på grunn av en spesiell forespørsel fra president Xi under sitt nylige møte med Trump på presidentens private feriested Mar-a-Lago Club i Palm Beach, Florida .

Sør-Korea, som så forholdet til Kina surt over USAs plassering av THAAD-missilsystemet (Terminal High Altitude Area Defense) i Sør-Korea, sendte en delegasjon til Beijing etter en telefonsamtale mellom Sør-Koreas nye liberale president, Moon Jae-in, og president Xi. Moon svarte på telefonsamtalen ved å sende en delegasjon ledet av hans demokratiske partis veteranlovgiver til Beijing.

Selv Nord-Korea, som rangerte Sør-Korea, Japan og USA ved å skyte en ballistisk missil i farvann nær Russland, sendte en delegasjon til Beijing-møtet ledet av Kim Yong Jae, Nordens minister for eksterne økonomiske forbindelser. Trump-administrasjonen, som sendte en virtuell ukjent til Beijing, klaget høyt på Nord-Koreas representasjon på Silk Road-toppmøtet. Men Washingtons klage ble formidlet av en så ukjent som Mr. Pottinger, Anna Richey-Allen, en talsmann på lavt nivå for det amerikanske utenriksdepartementets East Asia Bureau. Årsaken til at USA blir talt for av middelklassebyråkrater, er at nasjonen som fremdeles tror at den er verdens eneste gjenværende «supermakt» nå styres av en administrasjon som er full av ledige stillinger, krangel mellom byråer og amatørligaspillere.

Selv om de viktigste EU-medlemslandene ikke var representert i Beijing av regjeringssjefene, sendte Tyskland sin økonomiminister, Brigitte Zypries. Hun advarte imidlertid om at EU ikke ville signere en Silk Road-avtale med Kina med mindre visse EU-krav om fri handel og arbeidsvilkår ble garantert. Tysklands tilbakeholdenhet så ikke ut til å flamme andre EU-nasjoner, som var representert i Beijing av regjeringssjefene og syntes å være mer ivrige i deres støtte til det kinesiske initiativet. Disse EUs medlemslandsledere inkluderte den italienske statsministeren Paolo Gentiloni, den spanske statsministeren Mariano Rajoy, den polske statsminister Beata Szydlo, den greske statsministeren Alexis Tsipras, den tsjekkiske presidenten Milos Zeman og den ungarske statsministeren Viktor Orban. Hadde den britiske statsministeren Theresa May ikke vært midt i en generell valgkamp, ​​ville hun dessuten vært i Beijing. Likevel sendte hun den britiske rikskansleren Philip Hammond til hennes sted.

Hvis Trump-administrasjonen håpet å overbevise verdensledere om å holde seg borte fra Beijing, var den alvorlig skuffet. FNs generalsekretær, Antonio Guterres, var der, sammen med presidenten for Verdensbanken Jim Yong Kim og Det internasjonale pengefondets administrerende direktør Christine Lagarde. Også til stede i Beijing var presidentene i Tyrkia, Filippinene, Argentina, Chile, Indonesia, Kirgisistan, Hviterussland, Kasakhstan, Sveits, Kenya, Usbekistan og Laos, samt statsministrene i Vietnam, Pakistan, Sri Lanka, Serbia, Malaysia , Mongolia, Fiji, Etiopia, Kambodsja og Myanmar.

Ministerielle delegasjoner fra Afghanistan, Australia, Aserbajdsjan, Bangladesh, Brasil, Egypt, Finland, Iran, Kuwait, Libanon, Maldivene, Romania, Nepal, New Zealand, Saudi Arabia, Singapore, Sør-Sudan, Sudan, Syria, Tanzania, Thailand, Tunisia, Uganda og De forente arabiske emirater var på toppmøtet i Beijing. Japan ble representert av seniorrådgiveren til statsminister Shinzo Abe og generalsekretær for det liberale demokratiske partiet, Toshihiro Nikai. Frankrike, som opplevde presidentskifte, sendte tidligere statsminister Jean-Pierre Raffarin.

Silk Road-initiativet har prosjekter planlagt i alle nasjonene hvis regjeringer var representert i Beijing, bortsett fra USA og Israel. I tillegg til nasjonene som var representert av sine regjeringssjefer og statsråder, ble Silk Road-avtaler inngått mellom Kina og Palestina, Georgia, Armenia, Bosnia-Hercegovina, Montenegro, Albania, Tadsjikistan, Brunei, Kroatia og Øst-Timor.

Den ene klare beskjeden Beijing-møtet sendte ut til verden er at USAs «unipolare» visjon om verden var død og begravet. Selv blant Washingtons mangeårige venner og allierte vil man ikke høre Donald Trump omtalt som «leder for den frie verden.» Denne frasen er blitt kastet i historiens søppelbøtte sammen med USAs insistering på at det er verdens eneste «supermakt. »USA er en makt, en annenrangs makt som tilfeldigvis besitter et førsteklasses atomarsenal. Men atomvåpen ble ikke diskutert i Beijing. Store prosjekter sto på dagsordenen, prosjekter som når de er ferdige vil forlate USA til sjøs i propellvasken.

President Xi sa i sin hovedtale til konferansen at «One Belt and One Road» -initiativet er «et århundrets prosjekt», og det vil gagne alle over hele verden. Og for å plassere pengene hans der munnen er, sa Xi at Kina vil bidra med 80 milliarder yuan (US $ 113 milliarder) som ekstra økonomisk drivkraft for å skape et globalt nettverk av motorvei, jernbane og maritime ledd i en rekreasjon av den gamle Silkeveien som knyttet Kina til Vesten. I Washington snakket Trump i mellomtiden om å ha spilt inn «tapede» samtaler med sin avskjediget direktør for FBI James Comey, og satt i gang en politisk ildstorm. En ny global infrastruktur det snakkes om i Beijing og politisk kaprer det viktigste samtaleemnet i Washington. USA har falt i annenrangs global status og er alvorlig syk som en sammenhengende nasjonalstat, men innser ikke engang den.

Kina og Russland brukte toppmøtet i Beijing for å vise frem flere eurasiske initiativer, inkludert den Russland-inspirerte Eurasian Economic Union (EEU) og den Kina-initierte asiatiske infrastrukturinvesteringsbanken (AIIB). Både de kinesiske og russiske statsoverhodene lot det være kjent at BRICS-alliansen Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika fremdeles var en potent verdensenhet, selv om Sør-Afrika ikke var representert i Beijing av presidenten og India valgte ikke å sende noen representant til Beijing.

President Putins ord til konferansen om den nye geopolitiske statusen i verden var bemerkelsesverdige: «Jo større Eurasia er ikke et abstrakt geopolitisk arrangement, men uten overdrivelse, et virkelig sivilisasjonsomfattende prosjekt som vender mot fremtiden.» Med andre ord, Den europeiske union, som mister Storbritannia som medlem og vil aldri se medlemskap for Tyrkia, er en døende internasjonal organisme. Andre internasjonale initiativer, som EEU, BRICS, AIIB og One Belt, One Road (OBOR), forlater EU og USA i støvet. Dette var tydelig ved at USA ble representert i Beijing av en overvurdert kontorist og EU av en Brussel-Eurokrat, EU-kommisjonens visepresident Jyrki Katainen.

Les hele historien her ...