Grønne fascister anklager Brasils president Jair Bolsonaro med økocide over Amazon-branner

Siden august, da enorme strekninger av Amazonas regnskog ble redusert til aske og forargelse og oppfordringene til handling intensivert, ble en gruppe advokater og aktivister som fremmer en radikal Ideen har sett en sølvforing i den utspilte tragedien: En dag, noen år fra nå, forestilte de seg Brasils president, Jair Bolsonaro, som ble dratt til Haag for å stille rettssak for økosid, et begrep som i det store og hele er forstått å bety den forsettlige og utbredte ødeleggelsen av miljøet, og en som de håper, til slutt vil være på nivå med andre forbrytelser mot menneskeheten.

Det er ingen internasjonal kriminalitet i dag som kan brukes til å pent holde verdensledere eller konsernsjefer ledende strafferettslig ansvarlig i fredstid for økologiske katastrofer som resulterer i typen massedisplacementer og befolkningsutviklingen som oftest er assosiert med krigsforbrytelser. Men miljøvernere sier at verden må behandle økosid som en forbrytelse mot menneskeheten - som folkemord - nå som de forestående og langsiktige truslene fra en oppvarmende planet kommer i skarpere fokus.

I Mr. Bolsonaro har de kommet for å se noe av en ideell skurk skreddersydd for en juridisk testsak.

"Han har blitt en plakatgutt for behovet for en økosides forbrytelse," sa Jojo Mehta, medgründer av Stopp Ecocide, en gruppe som søker å gi Den internasjonale straffedomstolen i Haag jurisdiksjonen til å straffeforfølge ledere og virksomheter som bevisst forårsaker omfattende miljøskader. "Det er forferdelig, men samtidig er det betimelig."

Den første fremtredende oppfordringen til å forbanne økosid ble gjort i 1972 av statsminister Olof Palme av Sverige, som var vertskap for FNs første store toppmøte på miljøet.

I sin hovedtale på konferansen argumenterte Palme for at verden trengte en enhetlig tilnærming for å ivareta miljøet. "Luften vi puster inn er ikke en nasjons eiendom, vi deler den," sa han. “De store havene er ikke delt av nasjonale grenser; de er vår felleseie. ”Den ideen fikk lite trekkraft den gang og Mr. Palme døde i 1986 å ha gjort lite framgang i jakten på å etablere forpliktende prinsipper for å beskytte miljøet.

I løpet av 1980 og 1990, diplomater vurdert inkludert økosid som en alvorlig forbrytelse da de debatterte myndighetene til Den internasjonale straffedomstolen, som først og fremst ble opprettet for å straffeforfølge krigsforbrytelser. Men da rettens grunnleggingsdokument, kjent som Roma-statutten, trådte i kraft i 2002, var språk som ville ha kriminalisert storstilt miljøødeleggelse blitt fjernet etter insistering fra store oljeproduserende nasjoner.

I 2016, rettens øverste aktor signaliserte interesse for å prioritere saker innenfor dens jurisdiksjon som inneholdt "ødeleggelse av miljøet, ulovlig utnyttelse av naturressurser eller ulovlig bortføring av land."

Dette tiltaket kom da aktivister som ønsket å kriminalisere miljømord, hadde lagt grunnlaget for en milepælendring til domstolens ansvarsområde. Planen deres er å få en stat som er part i Roma-vedtekten - eller en koalisjon av dem - til å foreslå en endring i charteret som etablerer økocid som en forbrytelse mot fred. Minst to tredjedeler av landene som har undertegnet Roma-statutten, må støtte initiativet til å forby økocide for at retten skal få et utvidet mandat, og selv da vil det bare gjelde land som godtar endringen. Likevel kan det endre måten verden tenker på miljøødeleggelser.

Richard Rogers, en advokat som spesialiserer seg i internasjonal strafferett og menneskerettigheter, sa at hvis økosidekampanjer og land som lider av virkningene av klimaendringer, legger frem en smal definisjon av forbrytelsen, vil det raskt kunne få bred støtte. "Vi har sett de siste årene et stort skifte i opinionen, og vi går inn i en fase der det kommer til å være et enormt press på regjeringene om å gjøre mer," sa Mr. Rogers, en partner ved Global diligence, et firma som gir råd til selskaper og myndigheter om risikoredusering.

Gitt antallet land og virksomheter som vil trekke seg tilbake for utsiktene til å bli holdt kriminelt ansvarlige for miljøskader, sa han, er det viktig å komme med kriterier som forbeholder påtale for saker der "massiv og systematisk" miljøødeleggelse blir gjort " bevisst eller med vilje. ”

Miljøaktivister sier at det ikke er noen mangel på skyldige som kan bli stilt for retten hvis verden skulle bestemme seg for å forbudte økosid. Men få er like overbevisende som Mr. Bolsonaro, en høyreekstrem tidligere hærkaptein som kjempet for et løfte om å rulle landets rettigheter til urfolk og åpne beskyttede områder av Amazonas til gruvedrift, jordbruk og hogst.

Fra et bevismessig synspunkt er Mr. Bolsonaro en attraktiv potensiell tiltalte fordi han har vært så voldsom forakt mot sitt eget lands miljølov og -forskrifter. Han sverget å få slutt på bøter utstedt av byrået som håndhever miljølover. Han har hevdet at beskyttelse av miljøet bare betyr noe for veganere. Han klager på at Brasiliens grunnlov 1988 avsetter for mye land til urfolk som "ikke snakker språket vårt."

Siden Mr. Bolsonaro tiltrådte i januar, avskogingen i Amazonas har økt betydelig, og satt scenen for de tusenvis av branner som begynte å rasere forrige måned. Offentlige etater som har til oppgave å beskytte miljøet, advarer i mellomtiden om at de er det på et bristepunkt som følge av budsjett- og personellkutt.

Mr. Bolsonaro er på ingen måte den eneste verdenslederen som er utslått av miljøvernere. President Trump er blitt overfalt for å ha rullet tilbake miljøforskrifter og trukket seg ut av Paris-klimaforliket.

Overfor en kaskade av internasjonalt press og en boikott av noe brasiliansk eksport, beordret Mr. Bolsonaro forrige måned en militær operasjon å slukke branner i Amazonas. Men regjeringens overordnede melding har vært at verdens angst rundt Amazonas er en uvelkommen og uberettiget inntrenging på Brasils suverenitet.