Din neste Fido kan bare være en robot.
Leketøyfirmaet Hasbro's Joy for All-merke lanserte mandag en ny livslignende robothund, en følgesvenn-kjæledyrunge som skal følge med merkets følgesvenn-kjæledyrskatt som allerede er på markedet. Både produktene er designet for å gi kameratskap og komfort for aldrende voksne.
Robotkatten er utstyrt med en soft pels som vibrerer forsiktig når den snurrer, mens valpen bjeffer og taper hodet i retning når du snakker.
Men Hasbros søte animatronikk er ikke de eneste kjæledyrrobotene på markedet. De Selskapet Hansa Creations har for eksempel laget en samling av interaktive katter og hunder av forskjellige raser.
Og Paro, den kosete tetningsroboten utviklet av Japans nasjonale institutt for avansert industriell vitenskap og teknologi, brukes som et interaktivt terapeutisk verktøy på sykehus og eldre bofasiliteter over hele USA. Paro steg høyt til berømmelse etter å ha blitt omtalt i Aziz Ansaris Netflix-serie “Master of None.”
Forskere har lenge visst at det å eie et kjæledyr kan tilby en rekke helsemessige fordeler, fra å senke blodtrykket, kolesterolnivået og ensomhetsfølelsen, til å øke mulighetene for å trene og sosialisere.
Likevel, som robotkompisjoner som mål å være menneskets neste beste venn - som ser ut til å skje noe allerede i Japan - kan de tilby noen av de samme helsemessige fordelene som våre ekte dyre beste venner? For eldre og barn er det bare noen få studier, men mer forskning er nødvendig.
Fordelene for bestemor
En serie små studier har undersøkt hvordan roboter kan være til fordel for eldre.
Forskere ved University of Auckland i New Zealand oppdaget at en robotkompis - som selet Paro - kan tilby fordeler for eldre voksne som den for et levende dyr, ifølge en liten studie publisert i Journal of Post-Acute and Long -Term Care Medicine i 2013.
For studien ble 40 innbyggere på et aldershjem i Auckland, New Zealand, delt inn i to grupper på 20. En gruppe fikk i oppdrag å samhandle med selroboten Paro i to ukedager ettermiddager i 12 uker. I mellomtiden fikk den andre gruppen i oppdrag å fortsette turer rundt i byen og delta i aktiviteter, for eksempel kunst og håndverk eller bingo.
Før og etter 12-ukersperioden gjennomførte deltakere i begge gruppene tester som var ment å måle ensomhet, depresjon og livskvalitet.