Det hvite hus: 2030 Agenda og USAs globale utviklingspolitikk

President Obamas forpliktelse til global utvikling 

2015 er et sentralt år for global utvikling. Verdensledere samlet seg i New York i dag for å adoptere 2030 Agenda for bærekraftig utvikling ("2030 Agenda"). Vedtakelsen av 2030 Agenda, som beskriver en global utviklingsvisjon og prioriteringer for de neste 15 årene, fanger opp håp og ambisjoner fra mennesker over hele kloden for meningsfull forandring og fremgang, inkludert her i USA. Gjennom adopsjonen av dette historiske rammeverket, samarbeider USA med land over hele verden for å lovet la ingen være igjen ved å avslutte ekstrem fattigdom og prioritere politikk og investeringer som har langsiktig, transformativ effekt og er bærekraftige. Under Obama-administrasjonen har USA forpliktet og bidratt til å mobilisere mer enn $ 100 milliarder dollar i ny finansiering fra andre givere og den private sektoren for å bekjempe fattigdom i områdene helse, matsikkerhet og energi. I USA faller vedtakelsen av 2030 Agenda sammen med en økende topartsisk enighet om viktigheten av global utvikling, og direkte filantropiske bidrag fra det amerikanske folket, som årlig gir betydelig støtte til nødhjelp og utvikling rundt om i verden.

Dette er en tid for optimisme og feiring av de bemerkelsesverdige gevinstene som MDG har bidratt over hele verden, inkludert: å redusere den globale andelen av mennesker som lever på mindre enn $ 1.25 per dag med mer enn to tredjedeler siden 1990; mer enn å halvere frekvensen av barnedødelighet; og når kjønn paritet i grunnskolen påmelding. Samtidig bygger 2030 Agenda videre på MDG-ene, og gjenspeiler erfaringene verden har lært siden 2000 om hva som fungerer, inkludert behovet for mer transparente, ansvarlige og inkluderende tilnærminger til utvikling, for å fokusere på transformative prioriteringer som har bærekraftig effekt, og å utnytte hele ressursen for utvikling. 2030 Agenda, som etterfølgerramme for tusenårsmålene (MDG), følger vedtakelsen i juli av handlingsagendaen Addis Abeba (Addis agenda), et veikart for å hjelpe land med å identifisere, tiltrekke og få tilgang til forskjellige kilder til utviklingsfinansiering for å realisere 2030 Agenda. Det baner også vei for en global avtale om klimaendringer som skal inngås på 21st-konferansen mellom partene til FNs rammekonvensjon om klimaendringer i Paris i desember.

Dette sentralt punktet gir en viktig mulighet til å gjøre rede for hvor langt USAs utviklingspolitikk har kommet og de mange amerikanske initiativene som vil være nøkkelen til å nå disse målene. Basert på mer enn et halvt århundre med global ledelse, inkludert opprettelsen av Millennium Challenge Corporation (MCC) og presidentens beredskapsplan for aids lettelse (PEPFAR) under president George W. Bush, ga president Obama ut den første USAs globale utviklingspolitikk i 2010. For første gang ble den globale utviklingen løftet som en kjernepille i amerikansk makt, og anerkjent som et strategisk, økonomisk og moralsk imperativ for USA. Presidenten la ut en visjon som legger premie på mange av prinsippene og målene reflektert i 2030 Agenda, inkludert: bredt økonomisk vekst; demokratisk styring; spillendrende innovasjoner; utnytte internasjonale partnerskap og det store utvalget av utviklingsfinansiering; og bygge bærekraftige systemer for å dekke grunnleggende menneskelige behov.

I dag er USAs globale utviklingsinvesteringer nå bedre målrettet for å oppnå resultater og konsekvenser for bærekraftig utvikling; å utnytte kritiske partnerskap med andre givere, privat sektor og ikke-statlige partnere; og for å mer effektivt bruke kraften fra teknologi og innovasjon for å løfte de mest utsatte ut av fattigdom. USA utøver globalt lederskap som vil være avgjørende for å oppnå 2030 Agenda på følgende områder:

• Global helse og Global Health Security Agenda: Under Obama-administrasjonen har amerikanske bidrag til det globale fondet for å bekjempe aids, tuberkulose og malaria (det globale fondet) utgjort totalt $ 7.2 milliarder dollar, og vi har utnyttet mer enn $ 13.2 milliarder dollar i bidrag til det globale fondet fra andre kilder. Gjennom disse investeringene fortsetter USA å lede verden i investeringene våre i global helse for å avslutte HIV / AIDS-epidemien og bidra til en AIDS-fri generasjon, bekjempe malaria og tuberkulose, redusere dødsfall av mødre og barn og styrke helsesystemene. I dag kunngjorde presidenten ambisiøse nye mål for PEPFAR, inkludert et amerikansk mål om å nå totalt 11.4 millioner mennesker med HIV / AIDS-behandling mot slutten av 2016, og 12.9 millioner mennesker innen slutten av 2017; oppnå 25% reduksjon i HIV-forekomst blant unge jenter og unge kvinner (i alderen 15-24 år) innenfor de geografiske områdene med de største belastningene i 10 afrikanske land sør for Sahara sammen med partnere innen utgangen av 2016; og oppnå en 40% reduksjon i HIV-forekomst blant unge jenter og unge kvinner (i alderen 15-24) innen disse områdene innen utgangen av 2017. Selv om vårt arbeid langt fra er gjort — USA, sammen med partnere fra hele verden, har gjort betydelige fremskritt i kampen mot ebola i Vest-Afrika. Vi må være på vakt i arbeidet vårt med å motvirke biologiske trusler og forhindre at fremtidige utbrudd blir epidemier. Derfor har vi forpliktet oss til hjelpe minst 30 land med å nå målene i Global Health Security Agenda å bygge nasjonal, regional og internasjonal evne til å forhindre, oppdage og svare på trusler om smittsom sykdom, enten det er naturlig forekommende, tilfeldig eller forsettlig. De G-7 ledere har tatt en beslutning om å matche denne forpliktelsen ved å kollektivt tilby å hjelpe minst 60 land.
• Matsikkerhet og ernæring: Etter G2009 L'Aquila-toppmøtet i 8 og president Obamas oppfordring til globale ledere om å gjøre mer for å takle matsikkerhet, ledet USA en kampanje som mobiliserte 22 milliarder dollar i bistand til landbruket, og i dag er matsikkerhet og ernæring på toppen av global agenda etter flere tiår med nedgang i investeringene. Gjennom Ny Alliance for matsikkerhet og ernæring, USA og dets partnere har mobilisert $ 10 milliarder dollar i forpliktelser fra privat sektor fra mer enn 200 internasjonale og afrikanske selskaper, hvorav 1.8 milliarder dollar allerede er investert i Afrikas landbrukssektor. Antallet sultne mennesker i verden - 795 millioner - har sunket med 100 millioner det siste tiåret, ikke noe mindre takk til disse og andre koordinerte internasjonale innsats. President Obama, som erkjenner at investeringer i landbruksutvikling og forbedret ernæring kan ha transformativ innvirkning på å redusere sult og ekstrem fattigdom. Feed the Future initiativ i 2010, som bygger på tidligere amerikanske forpliktelser, inkludert Initiative to End Hunger in Africa. Gjennom Feed the Future jobber administrasjonen tett med våre landspartnere for å støtte inkluderende økonomisk vekst gjennom utvikling av landbrukssektoren. USAs innsats har resultert i økte utbytter, høyere inntekter, forbedret ernæring og mer dynamiske økonomier. Som komplement til vår bilaterale innsats, lanserte USA sammen med andre givere Global Agriculture and Food Security Program (GAFSP), et innovativt fond med flere givere som har tildelt 1.4 milliarder dollar til dags dato til 25 lavinntektsland for å bidra til å øke landbruksproduktiviteten. Basert på momentumet som er skapt av Feed the Future, fremmer USA også inkluderende, kollektive globale tiltak for å øke matsikkerheten. Sammen med andre G-7-land og afrikanske ledere, lanserte president Obama den nye alliansen for matsikkerhet og ernæring i 2012 for å fremme bærekraft gjennom økt og mer ansvarlig investering i privat sektor i afrikansk landbruk.
• Makt Afrika: Siden lanseringen, da USA forpliktet 7 milliarder dollar, Makt Afrika har utnyttet nesten 43 milliarder dollar i eksterne forpliktelser, inkludert mer enn 31 milliarder dollar i private forpliktelser alene. Gjennom Makt Afrikaarbeider USA sammen med en rekke partnere for å akselerere energitransaksjoner i den private sektoren, ved å utnytte bistand, finansiering, kommersielle og diplomatiske verktøy fra den amerikanske regjeringen, samt ved å utnytte verktøyene og ekspertisen til våre bilaterale og multilaterale partnere, inkludert Den afrikanske utviklingsbanken, Verdensbankgruppen, den svenske regjeringen, EU og mer enn 100 private partnere. De dramatiske investeringene USA og disse partnerne genererer, vil forandre folks liv til det bedre.
• Avslutter ekstrem fattigdom: Utviklingspolitikken for og store utviklingsinitiativer ledet av USA er basert på forutsetningen om at bekjempelse av ekstrem fattigdom og fremme vedvarende og inkluderende vekst, lik tilgang til muligheter og åpen og rettferdig styring tjener et og samme oppdrag. For ytterligere å skjerpe oppdraget, ga USAID ut tidligere denne uken sitt nye Visjon for å avslutte ekstrem fattigdom, som presenterer USAIDs definisjon av ekstrem fattigdom, sin forståelse av hva som har drevet fremgang, analyse av relevante trender og utfordringer, og et strategisk rammeverk for USAIDs pågående engasjement for dette oppdraget.
• Likestilling og empowerment av kvinner og jenter:Tjue år etter Beijing-erklæringen og handlingsplattformen, og bekreftelsen om at "kvinners rettigheter er menneskerettigheter", fortsetter kvinner og jenter over hele verden å møte dype ulikheter i alle livets områder, i alle land, og i både offentlige og private kuler. USA er dypt forpliktet til å fremme likestilling og fremme rettigheter for kvinner og jenter over hele verden.
• Klimaendringer og spenst: USA er forpliktet til å legge til rette for en økonomisk motstandsdyktig økonomisk vekst i utviklingsland, inkludert gjennom Presidentens globale klimaendringsinitiativ. President Obama, som erkjenner at klimaendringene utgjør en systemisk risiko, signerte en utøvende ordre som krever at føderale byråer tar hensyn til klimasikkerhet på tvers av USAs internasjonale utviklingsprogrammer, og hjelper til med å sikre at vår utenriksstøtte fremmer en fremtid med lite karbon og fremmer bærekraftige og spenstige samfunn i løpet av de kommende tiårene. Denne administrasjonen har jobbet for å gjøre klimafinansieringen effektiv, effektiv, innovativ og fokusert på å oppnå målbare resultater basert på landseide planer, mens de mobiliserer private investeringer. Denne innsatsen kompletterer amerikanske investeringer på andre områder; i fjor lanserte for eksempel USA og andre globale ledere Global Alliance for Climate-Smart Agriculture (GACSA), en koalisjon med flere interessenter som er dedikert til å møte utfordringene med å fremme matsikkerhet og støtte landbruksvekst i sammenheng med klimaendringer .
• Utdanning: USA har bidratt med $ 127 millioner tilGlobal Partnership for Education (GPE), som, sammen med andre donorbidrag, har bidratt til å gi 22.5 millioner flere barn i skolen. I mars 2015 kunngjorde First Lady Michelle Obama La jenter lære, et nytt initiativ som vil bygge videre på investeringer USA har gjort og suksesser oppnådd i global grunnskoleopplæring, og utvide dem til å hjelpe ungdommelige jenter med å fullføre utdannelsen og forfølge sine bredere ambisjoner.
• Fremme åpen regjering: I 2011 ble president Obama sammen med syv andre statsoverhoder for å lansere Open Government Partnership (OGP), et globalt initiativ for å øke gjennomsiktigheten, styrke borgernes engasjement og utnytte ny teknologi for å forbedre styring. I dag har dette partnerskapet vokst fra 8 til 66 nasjoner som har forpliktet seg til mer enn 2,000 forpliktelser for å forbedre styring for rundt 2 milliarder mennesker over hele verden. I dag ble USA med på OGPs styringskomitémedlemmer ved signering en erklæring om Åpen regjering for gjennomføring av 2030 Agenda for bærekraftig utvikling.
• Katalysere private investeringer og andre finansieringskilder:På tvers av disse initiativene og mer bredt fremmer denne administrasjonen en ny utviklingsmodell fokusert på å bruke våre utviklingsfinansieringsverktøy for å mobilisere private og andre former for kapital for bærekraftig utvikling og som en spak for å stimulere til transformasjon. I juli slo USA sammen med andre utviklingspartnere for å lansere Addis Tax Initiative, et partnerskap for å hjelpe utviklingsland bedre å mobilisere og effektivt bruke sine egne innenlandske ressurser for å oppnå bærekraftig utvikling. Under denne administrasjonen har Overseas Private Investment Corporation (OPIC), den amerikanske regjeringens utviklingsfinansieringsinstitusjon, støttet mer enn 35 milliarder dollar i private investeringer i utviklende og fremvoksende markeder. De nye prosjektene som OPIC har støttet siden 2002, da Monterrey-konsensus ble avtalt, forventes å gi nær 82 milliarder dollar i private investeringer. Siden etableringen i 2004 har Millennium Challenge Corporation (MCC) tilskuddsportefølje på 10 milliarder dollar utnyttet nesten 5 milliarder dollar i private investeringer og mer enn 450 millioner dollar i bidrag fra partnerland.
• Spurende innovasjon: Obama-administrasjonen har fremmet ny offentlig og privat sektor for å utnytte nyskapende teknologier, inkludert for å akselerere forskning og skalere innovasjoner for å støtte bærekraftig utvikling. USAID er Global Development Lab samler mangfoldige partnere for å identifisere, teste og skalere innovasjoner for å løse utviklingsutfordringer, og fremskynde innsatsen for å avslutte ekstrem fattigdom. Gjennom et partnerskap med andre utviklingsbyråer, lanserte USAID Global Innovation Fund i 2014 for å øke investeringene i nye løsninger på utviklingsutfordringer. USA slutter seg til andre land og partnere i det sivile samfunn for å lansere Global Partnership on Sustainable Development Data, for å få fart på datarevolusjonen som vil være essensiell for å oppnå og måle fremskritt for målene for bærekraftig utvikling.
• Formildende og reagerer på konflikt og katastrofe: Da menneskets toll fra verdens humanitære kriser nådde svimlende høyder, er USA fortsatt verdens største humanitære giver, etter å ha gitt 6.5 milliarder dollar i livreddende mat, helsevesen, vann og husly i år. Rundt om i verden samarbeider USA med ikke-statlige og trosbaserte grupper i responsen på disse krisene, og fortsetter å utøve globalt lederskap ved å utlyse det internasjonale samfunnet om å gjøre mer for å bidra til FNs humanitære appeller. Det internasjonale samfunnet har et kollektivt ansvar ikke bare for å hjelpe de som er i nød, men å samarbeide for å løse de grunnleggende årsakene til fattigdom og konflikt, for å sikre at alle mennesker har tilgang til økonomiske muligheter. I tillegg til å lede verden når det gjelder rausheten i vår globale humanitære bistand og beredskap i katastrofetider, investerer vi i sårbare samfunn over Sahel, Afrikas Horn og Sør- og Sørøst-Asia for å hjelpe dem med å bygge motstandskraft til kriser og konflikter og til slutt redusere behovet for kostbare nødinngrep.

2030 Agenda er ambisiøs, og det er mye arbeid som må gjøres. Vedtakelsen av dette nye rammeverket er bare begynnelsen, og vi må erkjenne at ingen regjering eller land kan levere løftet om denne ambisiøse agendaen på egenhånd. Det påhviler alle interessenter - regjeringer, utviklingssamfunnet, trosbaserte organisasjoner, forskningsinstitusjoner, privat sektor og vanlige borgere - å samarbeide for å bidra til en vedvarende global innsats de neste 15 årene, for å levere på løftet om denne agendaen for innbyggerne våre.

Se originaldokumentet her ...