TN Merk: Teknokrati er i sentrum for denne artikkelen. Det vil si at vitenskapen har alle de riktige svarene og bør være den pålitelige kilden for analyse, problemidentifisering og avhjelping.
ST&I kan bidra til å implementere SDG-ene på flere måter enn mange beslutningstakere skjønner, sier Måns Nilsson.
2030 Agenda og dens midtpunkt, SDG-er (Sustainable Development Goals), krever en transformasjon i hvordan samfunn interagerer med planeten og hverandre. Denne transformasjonen vil trenge nye teknologier, ny kunnskap og nye måter å strukturere samfunn og økonomier på.
Vitenskapelig forskning har åpenbart en sentral rolle. Men er innovasjon den eneste måten den kan bidra med?
Jeg var nylig en del av en uavhengig ekspertgruppe opprettet av EU-kommisjonen for å gi råd om rollen som vitenskap, teknologi og innovasjon (ST&I) i implementeringen av den nye globale agendaen for bærekraftig utvikling. [1] Vi identifiserte mange, noen ganger uventede, aspekter av ST&Is potensielle rolle, og kom med noen anbefalinger om hvordan vi maksimerer fordelene.
Jeg ser tre hovedroller for ST&I: karakterisere utfordringene; tilby løsningene; og styrke offentlige institusjoner og samfunn. [2]
Å prege utfordringer
2030 Agenda er basert på et prinsipp om universalitet. Dette betyr at hvert land skal bidra til å oppnå den større visjonen om global bærekraftig utvikling. Men - naturlig nok - utfordringene, prioriteringene og handlingsalternativene vil variere mellom land og for de forskjellige involverte grupper eller institusjoner.
Vitenskapelig forskning kan bidra til å identifisere nøyaktig hva bærekraftsutfordringene er i forskjellige sammenhenger, hva som er årsakene til disse utfordringene og hvordan de forholder seg til andre utfordringer.
Dagsordenen må også tolkes. SDG-ene kan være mange, men de er også notabelt vage. Dette gjør at faktisk krever land til å tolke dem, finne ut hvor de skal fokusere energiene sine og bestemme hvilke mål de skal sette seg. Dette gjelder utover myndigheter også for de forskjellige gruppene og institusjonene som jobber for å fremme bærekraftig utvikling.
Denne tolkningen er i stor grad en sosial og politisk prosess, men vitenskapen har en nøkkelrolle å spille, for eksempel å gi data og modeller som undersøker hvordan forskjellige mål samhandler. Dette er en rolle politikere ikke vanligvis vurderer.
Endelig har vitenskap en rolle i å spore fremgang mot målene. Noen mål egner seg til måling med indikatorer hentet fra naturvitenskap, men de fleste krever bidrag fra samfunns- og atferdsvitenskap.
Tilbyr løsninger
Den andre måten ST&I kan bidra på er ved å tilby teknologier, strategier og forretningsmodeller for implementering av SDG. Vi har rett og slett ikke alle løsningene vi trenger for å gjøre denne agendaen til virkelighet.
Gjerne mye kan oppnås ved å gjøre bredere bruk av allerede tilgjengelige eller nye teknologier og kunnskap. Men det vil alltid være behov for å tilpasse dem og innovere. For å få dette til, må vi bedre tilpasse finansieringsmodeller, institusjoner og tankesett med behovene for bærekraftig utvikling. Forskningsinstitusjoner har en tendens til å sitte fast i sektorvise eller disiplinære tvangsjakker, men det å levere på SDG krever tverrfaglig arbeid.
2030-agendaen anerkjenner eksplisitt at bærekraftsutfordringer er fundamentalt innbyrdes relatert. Tilsvarende må løsningene integrere - eller i det minste koordinere - handling fra mange grupper, informert av forskjellige vitenskapelige felt. En nøkkelrolle med forskning her er å sikre at agendaer er sammenhengende: at fremgang i ett bærekraftområde ikke undergraver fremgangen i et annet.
Vitenskapelig forskning kan også hjelpe med å vurdere gjeldende praksis, strategier og politiske forslag - med et øye for å fange opp hvordan forskjellige mål samhandler (både avveininger og synergier). Målet her er å se etter forbedringer, identifisere potensielle konsekvenser og utforske hvordan lovende aktiviteter kan bli oppskalert eller transplantert.
wpDiscuz