FN sier E-regjering er et kraftig verktøy for å implementere globale SDG-er

En ny FN-rapport har funnet ut at e-regjering er et effektivt verktøy for å tilrettelegge for integrert politikk og offentlig tjenesteyting ved å fremme ansvarlige og transparente institusjoner, for eksempel gjennom åpen data og deltakende beslutninger, og derfor har den potensialet til å hjelpe til med å støtte implementering av 2030 Agenda for bærekraftig utvikling og dets 17 bærekraftige utviklingsmål (SDGs).

"For at IKT [informasjons- og kommunikasjonsteknologi] virkelig kan omforme offentlig sektor til et instrument for bærekraftig utvikling, må effektivitet i tjenesteleveransen også kombineres med sosial rettighet og sikre at alle mennesker kan få tilgang til kvalitetstjenester," skrev Wu Hongbo, toppen FNs tjenestemann i økonomiske og sosiale forhold, i sitt forord til rapporten.

"Slik innsats er avgjørende for å sikre at målene for bærekraftig utvikling står i sentrum for all regjeringens politikk og offentlig ledelse, og at ingen blir liggende igjen," la han til.

Rapporten 2016 FNs e-regjeringsundersøkelse, produsert hvert annet år av FNs avdeling for økonomiske og sosiale saker, er den eneste globale rapporten som vurderer utviklingsstatusen for e-regjeringen i alle FNs 193-medlemsstater.

Det var den siste utgaven, og fant ut at land i alle regioner i økende grad bruker ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi for å levere tjenester og engasjere mennesker i beslutningsprosesser.

Samtidig avdekket rapporten at betydelige regionale forskjeller og et voksende kløft fortsatt fortsetter. Videre hindrer mangel på tilgang til teknologi, fattigdom og ulikhet mennesker fra å dra full nytte av potensialet til IKT og e-forvaltning for bærekraftig utvikling.

Mens Europa fortsatte å lede på e-regjering, etterfulgt av Amerika, Asia og Oseania, halte Afrika lengst bak.

Globalt inntok Storbritannia, Australia og Korea de tre topplasseringene når det gjaldt å tilby offentlige tjenester og informasjon via Internett. USA rangerte som tolvte totalt.

I Afrika var den lille øynasjonen Mauritius den beste utøveren. Det rangerte 58th verdensomspennende.

På den europeiske utviklingsindeksen (EGDI) var afrikanske land gjennomsnitt 0.2882, mens europeiske land i gjennomsnitt var nesten 2.5 ganger høyere, ved 0.7241.

EGDI måler et lands bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologier for å levere offentlige tjenester. Det fanger tre dimensjoner: omfanget og kvaliteten på online tjenester, statusen til telekommunikasjonsinfrastruktur og den eksisterende menneskelige kapasiteten.

Europa ga også 10 ganger flere tjenester til de fattige, personer med nedsatt funksjonsevne og eldre enn Afrika og Oseania.

Økt hastighet for vekst av e-regjering

Rapporten fant også at e-regjering har vokst i raskt tempo de siste 15 årene.

I 2016-undersøkelsen scoret 29-landene 'veldig høye' med EGDI-verdier i området 0.75 til 1.00, sammenlignet med bare 10 land i 2003. Videre hadde 51 prosent av landene nå 'lave EGDI' eller 'middels EGDI' verdier, ned fra over 73 prosent i 2003.

Det er også viktig å merke seg at siden 2014 har alle FNs 193-medlemsstater gitt en form for online tilstedeværelse. Dette står i sterk kontrast til 2003, da 18-land, eller omtrent 10 prosent av alle land, var uten tilstedeværelse på nettet.

Å innse den fulle virkningen av e-regjering for bærekraftig utvikling

For å realisere den fulle potensielle effekten av e-regjering for bærekraftig utvikling, fant rapporten at den må ledsages av tiltak for å sikre tilgang og tilgjengelighet av IKT og gjøre offentlige institusjoner mer ansvarlige og mer lydhør overfor folks behov.

Den konkluderte med at det er viktig å sikre at det overordnede målet om utryddelse av fattigdom og “Leaving No One Behind”, et sentralt prinsipp i 2030 Agenda, er kjernen i arbeidet med å mobilisere IKT for å realisere transformasjonen 2030 Agenda krever.

Les hele historien her ...