Verden har endret seg. Noen sier det er i svulst. Globaliseringen fortsetter og forskjellige former for motstand er i spill. Det internasjonale samfunnet har vært sterkt med å ta i bruk agendaer, men ikke like sterkt med å levere dem. Derfor tror jeg at vi må spørre oss selv, hva er det vi gjør galt? Eller er dette virkelig første gang vi prøver å synkronisere vår globale utviklingsinnsats, og vi trenger tid til å ordne det? Komplekse utfordringer som moderne og langvarige konflikter, alvorlige humanitære situasjoner, migrasjons- / flyktningstrømmer, spredning av internasjonal terrorisme og voldelig ekstremisme krever et effektivt, effektivt og mer relevant FN-system. FN krever sterkt lederskap som vil gjøre det skikket til nevnte formål, og for å gjenopprette tilliten til organisasjonen. Vi trenger også friske ansikter i systemet for å sikre at nødvendig endring skjer.
Samtidig tror jeg virkelig at den neste generalsekretærens rolle ikke vil være å gjenoppfinne hjulet, men å sørge for å optimalisere leveransen på avtalte agendaer, blant annet gjennom å mobilisere kollektiv visdom for å gjøre en mer effektiv, effektiv og relevant FN. Å tjene stadig mer verdi for pengene som er investert i det. Alt dette vil imidlertid høres ut som platitude, for unnvikende og vag hvis vi ikke kommer med visse forslag til hvordan vi skal prestere bedre.
I min visjon trenger vi en mer robust stilling i visegeneralsekretæren, som bør ha en ledende rolle når det gjelder å håndtere regionale og subregionale ordninger, samt innen mekling og forebygging. Hvis valgt, ville jeg utnevne en kvinnelig DSG, i et forsøk på å sikre likestilling mellom kjønnene. Jeg tror også vi må vise ytterligere engasjement for Afrika og u-verdenen ved å basere DSG i Nairobi, som et av FNs hovedkvarter. Med henvisning til fred og sikkerhet, kan mer effektivitet og effektivitet oppnås ved å opprette FNs fredsoperasjonsgruppe, nøye overvåket av SG og DSG i Chief Executives Coordination Board, som også må styrkes. Denne modifiseringen kan utgjøre en forskjell i å gi Sikkerhetsrådet og Fredsbyggingskommisjonen nødvendig og forbedret innsikt, noe som muliggjør bedre beslutninger og forbedret koordinering. En spesiell domstol for å holde FNs fredsbevarere ansvarlig for brudd på menneskerettighetene, som seksuelle overgrep som ble avdekket i Den sentralafrikanske republikk, bør vurderes. Ved å gjøre alt vi kan for å starte sann implementering av anbefalingene om fredsarkitektur.
Når det gjelder utviklingsagendaen, er SDG-er et stort arbeid, men en enda større mulighet for FN. For å unngå duplisering er det viktig å definere ledende FN-AFP-er (byråer, fond eller programmer) for hvert SDG i en klyngeformet struktur. Samarbeidet må styrkes med multilaterale partnere og privat sektor. Regionale økonomiske kommisjoner bør være viktige aktører i å etablere regionale fora for bærekraftig utvikling, bestående av forskjellige interessenter. FNs utviklingsgruppe bør transformeres til en FNs bærekraftig utviklingsgruppe, med-ledet av FNs sjefadministrator og høykommissæren for menneskerettigheter, og dermed sikre en ny generasjon UNDAF for å reflektere de komplementære agendaene relatert til utvikling og menneskerettigheter. Vi må bruke potensialet til fremragende individer fra forskjellige livsområder for å bringe SDG-er nærmere de vanlige menneskene. Vi skal ikke holde FN løsrevet fra unge mennesker, og dermed bør det opprettes et kontor for ungdom. I tillegg gir det faktum at menneskerettighetene gjennomsyrer hele 2030-agendaen, men samtidig er kjernen i fredsoperasjonen, den søylen en veldig fremtredende rolle. Derfor må nødvendige budsjettreformer ta opp et hyppig misforhold mellom mandatene, forventningene og kjernebudsjettbevilgningene. Med bare 3.5% av kjernebudsjettet og et økende behov, må det være en prosess for å identifisere duplikasjoner og økonomier for å styrke OHCHRs arbeid.
Alt det ovennevnte vil fortsatt høres hult med mindre SG foretar en dyp gjennomgang av det nåværende budsjettet i tråd med behovet for å forberede seg til å levere på den enorme dagsorden som er enige om globalt i 2015. Et uavhengig panel fra alle regionene bør opprettes for å sikre ferske ytre synspunkter. Kjernebudsjettet må anerkjenne alle SDG-er gjennom passende programbudsjettering for å gjenspeile tilstrekkelig den klyngeformede strukturen til AFP-er som er ansvarlige for gjennomføringen. Dette er et viktig verktøy for å mobilisere ressurser for implementering av agendaen i flere sektorer, da den skal tjene som en spak for å tiltrekke og bedre koordinere andre giverers midler.