Hvor ser FN at ordførere passer inn i den nye implementeringsdiskusjonen om klima og bærekraftige byer? Et intervju med David Nabarro, generalsekretærens spesialrådgiver for 2030 Agenda for bærekraftig utvikling.
Byer får stort fokus på internasjonale klimaforhandlinger som for tiden foregår i Marokko, den første formelle oppfølgingen til fjorårets vellykkede vedtakelse av en ny global avtale for å forsøke å inneholde global oppvarming.
Likevel er klimahandling bare en del av et bredere nytt press fra land rundt om i verden for å vekke ny oppmerksomhet rundt spørsmål om bærekraft. For litt over et år siden møttes landene ved FN og adopterte landemerket Sustainable Development Goals (SDGs), rettet mot å eliminere ekstrem fattigdom og forbedre likhet over hele verden. Og forrige måned kom de landene sammen for å bli enige om et veikart for implementering av SDGs i byer, et 20-årig strategidokument kalt New Urban Agenda.
Som det fremgår av denne handlingen på multilateralt nivå, blir anti-fattigdom og klimatiltak i økende grad sett på som sammenkoblet, og byer som et strategisk sted for overlapping.
Hvis denne innsatsen har en cheerleader i FN, er det David Nabarro, generalsekretærens spesialrådgiver på 2030 Agenda for bærekraftig utvikling (hvorav SDGs er en kjernedel). Den britiske legen, en tidligere utøvende direktør for Verdens helseorganisasjon, har taklet sykdommer fra malaria til ebola til fugleinfluensa. Nå får han i oppgave å galvanisere støtte for SDGs, en av de største arvene fra U. N.Generalsekretær Ban Ki-moon, som forlater vervet på slutten av dette året.
Citiscope snakket med Nabarro via telefon tidligere denne måneden som den siste runden med klimaforhandlinger, kjent som COP 22, kom i gang i Marrakech, Marokko. Dette intervjuet, som fant sted før U. S. presidentvalget til Donald Trump, er redigert for lengde og klarhet.
Greg Scruggs: Hvordan passer den nye urbane agendaen inn i arbeidet med å implementere SDGs?
David Nabarro: Jeg ser New Urban Agenda absolutt som en viktig del av subnasjonal implementering av 2030 Agenda for bærekraftig utvikling. Nå får selvfølgelig disse konstruksjonene som prøver å bringe ideer om menneskers fremtid og planeten vår forskjellige titler. Det er måter å formulere en blanding av ideer for å representere hva stadig mer lokale myndigheter, nasjonale myndigheter, aktivister, bedrifter - i utgangspunktet et stort forum med bekymrede borgere - ønsker å gjøre gjort i vår verden for å gjøre det til et tilfredsstillende sted å bo for mennesker i år fremover. Språket vi bruker for å beskrive det er stort, men det som virkelig betyr noe er hva språket faktisk representerer i praksis.
Målene for bærekraftig utvikling generelt, [og] den nye urbane agendaen, handler om å endre måten vi alle tenker og jobber for å få verden dit vi vil at den skal være ved 2030 - nye måter å tenke og jobbe på åpenbart lite karbon, fokuser på spenst og forbedrer egenkapitalen, slik at vi får mindre massive variasjoner i rikdom.
Vi må jobbe innenfor lokale myndigheter, spesielt. Derfor var vi så opptatt av å styrke Subnational Climate Action Hub [opprettet ved klimaforhandlingene i Paris i fjor] og også for å samarbeide med byer og lokale myndigheter. Fordi folk er veldig engasjert i lokale myndigheter, og vi ser mer og mer at det er gjennom lokale myndigheter at du kan få store skift via en kombinasjon av bevissthet, handlinger og aktivisme.