Ukraina-krigen fortsetter forsyningskjedekrisen etter pandemien

Oppsummering

Ukraina-krigen har utløst en ny krise i forsyningskjeden, akkurat da pandemi-relaterte forstyrrelser hadde begynt å lette.

• Europa er avhengig av Russland, Ukraina og Hviterussland for sin energiimport, men også for noen kjemikalier, oljefrø, jern og stål, gjødsel, tre, palladium og nikkel, blant annet.
• Spesielt energiavhengigheten er en sårbarhet, nå som Russland krever rubelbetalinger for sin eksport. Det er usannsynlig at Europa vil kunne erstatte russisk gass fullt ut på kort sikt, mens det meste av russisk olje og fast fossilt brensel kan erstattes.
• Foruten energivarer, forstyrret forsyning av råjern og flere andre jern- og stålprodukter, vil trolig nikkel og palladium ha størst innvirkning på EU-industrien.
• EUs forsyningskjeder kan også bli forvrengt via krigsrelaterte produksjonsforstyrrelser i tredjeland. EU kan møte utfordringer med å importere f.eks. elektroniske kretser fra tredjeland, da disse krever input som nikkel og neongass hentet fra krigsområdet.
• Tyskland og Italia er relativt sårbare for krisen på grunn av deres relativt store industrisektorer, sterk avhengighet av russisk energi, og i tilfelle Italia sterk avhengighet av Russland og Ukraina for visse jern- og stålimporter og gass i den totale energimiksen.

Vil vi noen gang trekke pusten?

Akkurat som forsyningskjedeproblemer forårsaket av pandemien begynte å lette (figur 1), har neste krise dukket opp. Krigen i Ukraina gjør det klart at store deler av verden er avhengig av Russland, Ukraina og Hviterussland for grunnleggende nødvendigheter som mat, energi og andre råvarer.

Handelen med Russland, Hviterussland og Ukraina (referert til som krigssonen i resten av dette stykket) har stoppet opp på grunn av et bredt spekter av sanksjoner, selvsanksjoner (hovedsakelig av vestlige selskaper) og sterkt forstyrret produksjon og transport i Ukraina. Selv om den totale andelen av verdenshandelen er begrenset for disse landene, kan handelsforstyrrelser ha store konsekvenser for både spesifikke firmaer og bransjer så vel som hele økonomier. Forstyrrelser (både faktiske og fryktede) i importen fra krigssonen vil skade EU mer enn mindre eksport til krigssonen. Ikke bare fordi krigssonen står for en større andel av EUs import enn eksport (Figur 2), men spesielt fordi mindre import av varer og mellomprodukter kan ha ringvirkninger på flere produksjonsprosesser i EU.

In Del I av dette forskningsnotatet vil vi zoome inn på EUs direkte og indirekte avhengighet av ikke-matvarer og varer importert fra krigssonen. Vi vil vurdere hvilke industriundersektorer i EU som er mest sårbare for forstyrrelsene forårsaket av krigen. I Del II vi sammenligner sårbarheten til de største eurolandene.

Gjenopplivingen av forstyrrelser i forsyningskjeden

I tillegg til olje og gass er Russland, Hviterussland og Ukraina produsenter av en rekke viktige råvarer som brukes i daglige gjenstander eller i produksjonen av disse – som råjern, palladium og neon. Ved siden av råvarer er visse industrier også avhengige av disse landene for mellomprodukter. Et slående eksempel er flere tyske bilfabrikkers avhengighet av visse bildeler produsert i Ukraina. Dette har allerede ført til nedleggelse av flere tyske bilfabrikker.

Vi kan dele opp effektene på forsyningskjeder i første ordens og andre ordens effekter. Første ordens effekter er forårsaket av en reduksjon i direkte handel mellom krigssonen og EU. Det er to typer andreordens effekter. Den første er mindre handel mellom krigssonen og tredjeland som resulterer i mindre tilførsel av produkter til EU fra disse tredjelandene. Den andre er mindre EU-produksjon av mellomprodukter på grunn av høyere energipriser – eller til og med mangel – som følge av krigen, og følgelig mindre produksjon av nedstrømsvarer som disse mellomproduktene tjener som innsatsfaktorer for (Figur 3).

Les hele historien her ...