Technocrat-tankegangen er utenfor praktisk erfaring og forventer å løse problemer med "riktige parametere og regler", der "implementering er gitt for gitt. Begrepet "sosial ingeniørfag" er et oksymoron. ⁃ TN Editor
Washington er i ferd med en gjenfylt romantikk med teknokrati: ideen om at det som er mest nødvendig for å redde økonomien og planeten, er en gjeng virkelig smarte mennesker som har brukt livet på å studere kompliserte problemer som helsevesenets økonomi eller fornybar energi. Den siste gangen vi fikk disse mange friske ansiktene som ble dyktige for deres dype tanker, var New Deal.
Og hvem kan være imot å ha veldig smarte mennesker som studerer problemer? Hva er jeg for å la dumme, uvitende mennesker styre ting?
Nei selvfølgelig ikke. Men det er fare i den teknokratiske klassen. Tratt gjennom et stadig utvidende system der de får betalt for å sitte og tenke på ting, observere ting og skrive ting, men aldri faktisk gjøre ting, blir informasjonsmandarinene våre ofte helt koblet fra folket og prosessene de skal regjere. . Deres kunnskap kommer fra sporadiske møter, vanligvis med medlemmer av den regulerte klassen som er nøye utvalgt som talsmenn. Screeningsprosessen som disse menneskene blir funnet, velger tungt for personlige kontakter med mandarinklassen, eller en evne til å snakke til en bestemt agenda (alenemor med kreft som ønsker å kjøpe helseforsikring; eieren av småbedrifter som vil gå i stykker og prøve å gi det under Obamacare). Dette skaper problemer, som Arnold Kling påpeker:
Jeg har mange bekymringer for det teknokratiske tankesettet. Den jeg ønsker å oppdra her er at teknokraten ikke har erfaring med å jobbe i en organisasjons kontekst. For teknokraten, koker alt sammen til å stille riktige parametere og innføre riktige regler. Implementering blir tatt for gitt.
Innenfor en virksomhet kommer ikke noen med det teknokratiske tankegangen særlig langt. Menneskene som kommer foran er menneskene som kan forhandle, bygge organisatorisk kapital, styre prosjekter og selge.
Hvis du vil se hvor ineffektive teknokrater er, gir jeg deg som utstilling A regjeringens forsøk på å forhindre tvangsinngrep. Reglene og parameterne så bra ut for teknokratene. Resultatene i den virkelige verden var avgrensede. Det er fordi ingen hadde noen anelse om hva som var involvert i å implementere denne politikken på stedet.
Før han var kommentator, jobbet Kling for Freddie Mac, og gjorde ting som å forutsi standardrisiko.
Jeg tenker på dette ofte med helsevesen og utdanning. Alle helseekspertene som jeg intervjuer er ganske sikre på at det er mye avfall og reirfjær på sykehus, avfall som kan kuttes hvis vi kan slå på den rette kombinasjonen av regelverk og betalingsreform. De gir en veldig overbevisende sak. Men ingen av dem kan beskrive hvordan det skjer, for de er alle akademikere, ikke sykehusadministratorer. Så vidt jeg vet har ingen sykehusadministratorer så langt kommet frem for å forklare hvordan vi kunne kutte kostnadene med 30% uten å få kvaliteten til å lide. Ingen forstår egentlig hva som skjer på sykehusfinansieringsavdelingene: hvem kryssubsidierer hvem, hvordan og når "upcoding" brukes til å legge inn faktureringer og så videre. Vi prøver å regulere atferd som vi ikke engang egentlig kan beskrive.
wpDiscuz