Verdens første bønder og deres skråstilte jordbruk kan ha satt i gang den globale oppvarmingen.
En ny analyse av iskjerne klimadata, arkeologiske bevis og gamle pollenprøver brukes til å antyde oppdrett for noen 7,000 år siden bidro til å sette bremsene på en naturlig avkjølingsprosess av det globale klimaet, og muligens bidra til det varmere klimaet sett i dag.
Men studien forventes å heve noen øyenbryn, gitt at det var langt færre mennesker på jorden den gang og industrialiseringen - og de kullkraftverkene som fulgte med den - fortsatt var langt unna.
En studie var arbeidet til et internasjonalt team ledet av William Ruddiman, en klimaforsker fra University of Virginia, som først fikk oppmerksomhet for et dusin år siden med en kontroversiell teori om at mennesker forandret klimaet ved å brenne massive skogsområder for å rydde veien for avlinger og husdyrbeite. Ruddiman og kollegene hans kalte den "tidlige antropogene hypotesen", og konstaterte at karbondioksydnivået steg fra 7,000 år siden, og metan begynte å øke 5,000 år siden.
Det vakte opphetet debatt den gang og fortsetter å bli diskutert blant noen klimaforskere.
I den siste artikkelen konkluderer Ruddiman og hans 11-medforfattere fra institusjoner i USA og Europa at de akkumulerende bevisene de siste årene, særlig fra iskjerneposter som dateres tilbake til 800,000 år siden, viser at en forventet avkjølingsperiode var stanset etter fremkomsten av storskala jordbruk. Ellers, sier de, ville Jorden kommet inn i de tidlige stadiene av en naturlig istid, eller isforholdsperiode.
"Tidlig oppdrett bidro til å holde planeten varm," sa Ruddiman i en uttalelse angående studien som ble vist i en fersk utgave av tidsskriftet Reviews of Geophysics, utgitt av American Geophysical Union.