TN Merk: Forvent en dramatisk økning i mediesnurr om klimaendringsspørsmål når 20. november nærmer seg. Det er datoen den FNs konferanse om klimaendringer (COP21) starter. COP21s oppdrag er å lage en ”universell klimaavtale” og springbrett fra 2030 Agenda-konferansen som ble avholdt 25. september 2015.
Senere i år vil verdensledere komme sammen for FN for å diskutere hvordan de skal redde planeten fra katastrofale klimaendringer. Ny forskning fra Woods Hole Oceanographic Institute gir dem en annen beregning for å se nøyaktig hvor mye som står på spill. En papirpublisert i oktober spår at overflatesmeltingen av ishyllene i Antarktis vil dobles med 2050 - uansett om utslippene endres eller ikke. Men innen 2100, vil våre klimapolitiske beslutninger være forskjellen mellom at ishyllene i Antarktis forsvinner i havet eller ikke.
Ishyller er massive, flytende platåer med frossent sjøvann som renner ut fra kontinentet og fungerer som blokader, og holder tilbake de gigantiske kontinentale isplatene. I deres fravær ville breene på kontinentet akselerere marsjen deres i havet. I følge forskningen kan de neste 85 år med oppvarming under et virksomhets-som-vanlig utslippsscenario gi en smeltehastighet høy nok til å utløse tap av ishyller over hele kontinentet. «Se for deg at du har en vask full av vann, og du fjerner tappepluggen. Ishyllene er tappepluggen, forklarer Luke Trusel, en glaciolog ved Woods Hole og hovedforfatter på studien.
Trusel og kollegene fant at hvis utslippene fortsetter i det nåværende tempoet, vil Antarktisas ishyller miste rundt 600 gigatons smeltevann per år med 2100. "Det tilsvarer åtte år med at Niagara Falls løper kontinuerlig," sier han. "Vi snakker om en helt annen Antarktis." På det tidspunktet ville smeltehastigheten ligge på eller over punktet der ishyllene historisk har destabilisert og kollapset, som Larsen A og Larsen B-hyllene, som brått sammen i 1995 og 2002, sjokkerende forskere.
wpDiscuz