Amerikanske militærforskere har brukt elektriske hjernestimulatorer for å styrke de mentale ferdighetene til personalet, i forskning som har som mål å øke ytelsen til luftbesetninger, droneoperatører og andre i de væpnede styrkenes mest krevende roller.
De vellykkede testene av enhetene baner vei for at tjenestemenn og kvinner kan kobles til på kritiske tidspunkter, slik at elektriske pulser kan stråles inn i hjernen for å forbedre effektiviteten i situasjoner med høyt trykk.
Hjernestimuleringssettene bruker fem elektroder for å sende svake elektriske strømmer gjennom skallen og inn i bestemte deler av cortex. Tidligere studier har funnet bevis på at ved å hjelpe nevroner til å skyte, kan disse mindre hjerne-zaps øke den kognitive evnen.
Teknologien blir sett på som et tryggere alternativ til reseptbelagte medisiner, som modafinil og ritalin, som begge er blitt brukt off-label som ytelsesforbedrende medisiner i de væpnede styrkene.
Selv om elektrisk hjernestimulering ser ut til å ikke ha noen skadelige bivirkninger, sier noen eksperter dets langsiktige sikkerhet er ukjent, og vekker bekymring for at ansatte blir tvunget til å bruke utstyret hvis det er godkjent for militære operasjoner.
Andre er bekymret for vitenskapens bredere implikasjoner for den generelle arbeidsstyrken på grunn av fremskrittet med en uregulert teknologi.
I en ny rapport beskriver forskere ved Wright-Patterson Air Force Base i Ohio hvordan ytelsen til militært personell kan redusere seg raskt etter at de begynner å jobbe hvis kravene til jobben blir for intense.
"I luftforsvaret krever forskjellige operasjoner som fjernstyrt og bemannet flyoperasjon en menneskelig operatør for å overvåke og svare på flere hendelser samtidig over lang tid," skriver de. "Med den ensformige karakteren av disse oppgavene, kan operatørens ytelse avta kort tid etter at arbeidsskiftet begynner."
Men i en serie eksperimenter på flyvåpenbasen fant forskerne at elektrisk hjernestimulering kan forbedre folks ferdigheter i multitasking og avverge fallet i ytelsen som følger med informasjonsoverbelastning. De skriver i tidsskriftet Frontiers in Human Neuroscience og sier at teknologien, kjent som transkraniell likestrømsstimulering (tDCS), har en "dyp effekt".