"Organoid Intelligence" (OI): Biocomputing And Intelligence-In-A-Dish

Del denne historien!

Teknokrater oppfinner fordi de kan, ikke fordi det er et bevist behov for å gjøre det. Nå har forskere tenkt å bruke ekte menneskelige hjerneceller til å hoppe over silisiumteknologi for å skape en konkurrent til AI som kalles Organoid Intelligence, eller OI. Dette er nok en glatt bakke som kan flytte grenser i begge retninger. ⁃ TN-redaktør

Maskinlæringsmodeller som den som driver ChatGPT, genererer essays, noveller og hele podcaster. Men forskere ser på en annen måte å beregne på som kan være like effektiv og kraftig, og det er i hjernen vår.

In en ny artikkel publisert tirsdag i Grenser, et stort internasjonalt samarbeid ledet av forskere ved John Hopkins University (JHU) beskriver hvordan hjerne-maskin-teknologier er den nyeste frontlinjen innen biodatabehandling, og gir et veikart for hvordan man kan gjøre det til en realitet.

Som artikkelen forklarer, er organoid intelligens (OI) et voksende felt der forskere utvikler biologisk databehandling ved å bruke 3D-kulturer av menneskelige hjerneceller (hjerneorganoider) og hjerne-maskin-grensesnittteknologier. Disse organoidene deler aspekter av hjernestruktur og funksjon som spiller en nøkkelrolle i kognitive funksjoner som læring og hukommelse. De ville i hovedsak tjene som biologisk maskinvare, og kan en dag være enda mer effektive enn dagens datamaskiner som kjører AI-programmer.

"Visjonen til OI er å bruke kraften til det biologiske systemet til å fremme feltet av levende vitenskap, bioteknologi og informatikk," skrev Lena Smirnova, en forsker ved JHU og en forfatter på papiret, i en e-post til Motherboard. "Hvis vi ser på hvor effektivt den menneskelige hjernen fungerer i prosessering av informasjon, læring osv., er det fristende å oversette og modellere det for å ha et system som vil fungere raskere og mer effektivt [enn] dagens datamaskiner."

For eksempel har den menneskelige hjernen en utrolig kapasitet til å lagre informasjon: den gjennomsnittlige noggin kan lagre anslagsvis 2,500 terabyte, ifølge avisen. Forskerne ser for seg komplekse 3D-cellestrukturer som kan kobles til AI og maskinlæringssystemer.

"Vi når de fysiske grensene for silisiumdatamaskiner fordi vi ikke kan pakke flere transistorer inn i en liten brikke," sa Thomas Hartung, en forsker ved JHU og en av studiens forfattere, i en pressemelding. "Men hjernen er koblet helt annerledes. Den har rundt 100 [milliarder] nevroner koblet gjennom over 1015 koblingspunkter. Det er en enorm kraftforskjell sammenlignet med vår nåværende teknologi."

Forskere har tidligere kombinert det biologiske og syntetiske til lære hjerneceller å spille pong––et proof of concept som ble utført av noen av de samme forskerne som var involvert i dette initiativet. Prosjektet innebar opprettelsen av et DishBrain-system, der forskere skapte et hjerne-datamaskin-grensesnitt, som ga nevroner enkle elektriske sensoriske input og tilbakemeldinger som tillot dem å "lære" spillet.

Imidlertid ser den nye avisen enda større applikasjoner enn å få celler til å spille videospill. For det første kan hjerneorganoider ha anvendelser i medisin. Forfatterne skriver at OI-forskning vil gi mulighet for utforskning av interindividuelle nevroutviklings- og nevrodegenerative lidelser, og revolusjonere forskning på narkotikatesting.

Akkurat som med kunstig intelligens, det er etiske bekymringer, og det erkjenner forskerne. For å sikre at OI utvikler seg på en etisk og sosialt responsiv måte, foreslår de en 'innebygd etikk'-tilnærming, der "tverrfaglige og representative team av etikere, forskere og medlemmer av offentligheten identifiserer, diskuterer og analyserer etiske spørsmål og leverer disse tilbake til informere fremtidig forskning og arbeid."

Les hele historien her ...