"Yellow Vest" -bevegelsen i Frankrike har sine egne problemer, men det er fortvilet for Macrons teknokratiske politikk. Utfallet hvis langt fra å være klart, men Euro-eliten er redd og i defensiv. ⁃ TN Editor
Jean-Baptiste Moreau, en bonde som deler tiden sin mellom parlamentet og kuskurene, trodde han ville være en del av løsningen på Frankrikes politiske problemer da han ble valgt.
41-åringen vant et sete i parlamentet i juni 2017 i det som noen kommentatorer kalte en "fløyelsrevolusjon" ledet av president Emmanuel Macron, som så grinete velgere slå ut en hel generasjon parlamentsmedlemmer fra landets viktigste politiske partier.
Macrons seirende sentristbevegelse fylte halvparten av parlamentets seter med folk som aldri hadde hatt politisk verv før, inkludert Moreau, som la ut et bilde på Twitter av seg selv som leverte en kalv første juledag.
Men mindre enn to år etter den største omsetningen innen politisk personell på 60 år, har Frankrike møtt et nytt anti-elite opprør ledet av "gule vest" demonstranter som befaler bred offentlig støtte.
"Med tanke på vekten av den lovgivende agendaen, har vi vært veldig opptatt i parlamentet og i Paris og ikke på bakken nok med å forklare hvordan vi ønsker å gjøre politikk annerledes," sa Moreau i et intervju.
"Og kanskje har vi ikke vært forskjellige nok fra våre forgjengere," sa MP fra den sentrale Creuse-regionen til AFP i det han kalte en "mea culpa".
Mislykket Macrons forsøk på å gjenopprette troen på politikere i Frankrike kan få konsekvenser i et land der antietablering av høyreekstreme og høyreekstreme partier aldri har vært så populære.
Forskning publisert forrige uke av det politiske instituttet Cevipof ved Sciences Po-universitetet fant at mer enn to tredjedeler av det franske folket fremdeles hadde overveldende negative synspunkter fra politikerne.
Når de ble bedt om å oppsummere følelsene sine overfor dem, sa 37 prosent at de følte "mistillit", 32 prosent "avsky", åtte prosent "kjedsomhet" og fire prosent "frykt".
Bare Frankrikes omtrent 35,000 XNUMX ordførere, sett på som nær folket de representerer, inspirerte tillit til et flertall av mennesker.
- 'Alarmerende' resultater -
Samlet sett var kynisme på sitt høyeste nivå siden Cevipof begynte sine undersøkelser i 2007, før presidentskapene til Nicolas Sarkozy og Francois Hollande, som begge ble dømt hardt av franske velgere.
"Den økte tilliten Emmanuel Macron håpet på etter valget, har ikke skjedd," sa Cevipof-direktør Martial Foucault i forrige uke og kalte resultatene "alarmerende".
Mange av de nye parlamentsmedlemmene i Macron's Republic on the Move (LREM) -partiet har blitt sjokkert over overgrepet mot dem siden den "gule vest" -demonstrantene fra Frankrike og småbyen Frankrike gikk ut på gatene i slutten av november.
Bruno Questel, en nordlig parlamentsmedlem, ble rystet i midten av desember da noen avfyrte seks skuddskudd foran huset hans rett før midnatt, som ble fulgt av en støyende demonstrasjon av rundt 40 mennesker.
“Jeg var forbløffet. Vi har nådd et nytt nivå av aggressivitet, ”sa han til AFP og la til at publikum fornærmet og truet ham da han gikk utenfor for å resonnere med dem.
"Jeg tror ikke noen parlamentsmedlem fortjener å ha skudd foran huset sitt."
Rundt 50 av Macrons 305 parlamentsmedlemmer sier at de har vært ofre for en eller annen form for trusler.
I andre hendelser har demonstranter smadret en gaffeltruck gjennom dørene til et departement for bygninger, guillotinert en effigy av Macron og knust graffiti på Triumfbuen, et av symbolene i den franske republikken.
- Revolusjonær ånd -
Macron har tolket protestene som et tegn på utålmodighet fra en velger som er desperat etter endring - for lavere skatter, bedre offentlige tjenester og demokratiske reformer.
Alle disse var kampanjeløfter fra den 41 år gamle eksbankisten, som som mange av hans parlamentsmedlemmer aldri hadde blitt valgt før han ble president.
Men analytikere ser også Macrons oppfattede arroganse, ovenfra og ned styringsstil og skattepolitikk som favoriserer høytlønnende som årsaker bak “gule vest” opprøret.
Annen forskning fra Cevipof har vist at Macrons parlamentsmedlemmer for det meste er hentet fra middelklassen eller profesjonelle klasser - med lite opplevelse av fattigdom og økonomiske vanskeligheter fordømt av de ”gule vestene”.
Historikeren Jean Garrigues kaller misbruksnivået rettet mot parlamentsmedlemmer for "enestående" under den femte republikken, som startet i 1958.
Men denne nye bølgen av anti-elitisme henter fra dype kilder, sier han.
wpDiscuz