London School of Economics er på toppen av globalistisk utdanning, og det snakker naturlig om teknokrati og styre av eksperter. Trenden å merke seg her er at offentligheten krever en krise, som Global Panic fra 2020, Teknokrati. ⁃ TN Editor
I løpet av denne krisetiden har uavhengige eksperters rolle vært i sentrum for den politiske responsen i nasjoner over hele verden. Regjeringer har benyttet seg av vitenskapelig kompetanse, slik som fremtredende rolle som dr. Anthony Fauci, Direktør for National Institute of Allergy and Infectious Diseases, i USAs svar på pandemien, eller Boris Johnsons gjentatte forsikringer om at Britisk svarplan var basert på vitenskapelige bevis og ekspertråd.
Innbyggere ønsker også å se og høre fra eksperter i krisetider. I mange tilfeller vil folk heller se uavhengige eksperter ta beslutninger direkte, forbipasserende partipolitiske politikere. Mange som ellers ville akseptere viktigheten av pluralistiske synspunkter i politisk debatt og "ineffektiviteten" i demokratisk politikk, hevder at reglene for det demokratiske spillet i krisetider kan endre seg. Under slike forhold er de mer interessert i effektiv handling som vil føre til de beste resultatene snarere enn i de vanlige demokratiske prosessene. Denne holdningsendringen kan manifestere seg som økt støtte til det eksisterende lederskapet, det som kalles "rally rundt flagget" -effekten. Det kan manifestere seg som økte krav om en teknokratisk eller nasjonal enhetsregjering og en pause for partipolitikken. I noen tilfeller, som skjedde nylig i Ungarn, kan det også manifestere seg som en aksept av autoritære tiltak som effektivt negerer et lands demokratiske status.
Når folkehelsekrisen løsnet av Covid-19 blir til en økonomisk og politisk krise, vil uavhengig ekspertis rolle i demokratisk politikk bli et viktig spørsmål igjen, og reignende debatter om hvilke eksperter vi kan stole på, hvilken rolle de skal være i våre demokratier og om regjeringer kan frita ansvar for å følge vitenskapelige råd. I en Nylig bok fokusert på forholdet mellom teknokrati og demokrati, studerte vi rollen som uavhengig ekspertise i politiske systemer og vurderte hvilken effekt teknokratisk politikk har på demokratier rundt om i verden. Vi kan trekke sammen minst fem viktige leksjoner fra denne forskningen.
1. Uavhengige eksperter er sentrale deler av moderne demokratiske systemer - selv om teknokratisk makt ofte beskrives som en motvekt til demokratisk makt.
Uavhengige sakkyndiges politiske rolle er legitimert gjennom den spesialiserte kunnskapen de besitter og den "nøytrale" stillingen de inntar i forhold til politisk konflikt. Uavhengighet og vitenskapelig ekspertise gjør det mulig for teknokrater å gå inn for ansvarlig styring - effektive og optimale utfall som er en integrert del av demokratiske politiske systemer.
2. Teknokratisk kompetanse kan være ikke-partisansk, men ikke apolitisk.
I det øyeblikket uavhengige eksperter opererer innen politikk, tar politiske beslutninger eller er involvert i beslutningsprosessen, blir de politiske aktører. Politiske beslutninger er formulert for å oppnå spesifikke mål og har viktige implikasjoner, ofte omfordelende i sin natur. En gjennomgang av alle teknokratiske og teknokratledede regjeringer i Europa av Marco Valbruzzi viser at de aller fleste påtar seg politisk makt for å oppnå et spesifikt sett av mål, eller oppdrag. Disse målene må være transparente. Det samme gjelder teknokratiske organer, som Den europeiske sentralbanken. To studier av EUs teknokratiske organer presentert i boken av Reinout van der Veer viser at teknokratiske aktører viser respons på ytre krav.
wpDiscuz