Lokal Agenda 21 'begrenset suksess' var ødeleggende for lokale amerikanske samfunn, men ill Direct Local Agenda 2030 å være den superladede implementeringen av Agenda 2030. ⁃ TN Editor
Vi hører mer og mer om byer og deres roller i bærekraft. Men midt i den økende diskusjonen, hvordan kan vi bygge muligheter for å sikre en reell suksess for bærekraftig utvikling i en urban verden?
I oktober Habitat III konferanse om urbanisering resulterte i vedtakelsen av en 20-årig strategi for bærekraftige byer. Det dokumentet, New Urban Agenda, fremmer byer som positive krefter for bærekraftig utvikling. Denne anerkjennelsen alene utgjør et viktig paradigmeskifte.
Likevel kommer New Urban Agenda til kort på to utfordringer.
For det første mislykkes den i tilstrekkelig grad å harmonisere med de globale avtalene som ble inngått i 2015, spesielt ikke Sustainable Development Goals (SDGs), den Parisavtale om klima, og handlingsagendaen Addis Abeba den finansiering for utvikling. Sammen vil disse avtalene lede global bærekraftinnsats mot 2030 - det som samlet kalles Agenda 2030. Dette gapet i den nye urbane agendaen er problematisk gitt Habitat III ble sett på som en mulighet til å “lokalisere” SDGs i byer.
For det andre unnlater den nye urbane agendaen å gi klare retningslinjer for implementering av egne mål.
Disse hullene etterlater et hull i sentrum av en nøkkelstrategi for global handling mot bærekraftig byutvikling om hvordan man velger prioriteringer og bygger offentlig politikk. Som svar foreslår vi et nytt initiativ: Local Agenda 2030, inspirert av den flere tiår gamle Local Agenda 21.
Tidlig forsøk på lokalisering
Lokal agenda 21 var et forsøk på å implementere på lokalt nivå den globale miljøstrategien som kom ut av 1992 “Earth Summit” i Rio. Etter toppmøtet engasjerte eksperter og nettverk over hele verden nye kampanjer for å informere, tilby metodologisk veiledning, opprette peer-to-peer-utveksling og mer. Denne kollektive læringsprosessen var spesielt nøkkelen til å bringe lokale myndigheter inn i prosessen og i å bygge politisk fart.
I løpet av det følgende tiåret anspurte Local Agenda 21 6,000-initiativer for å lokalt tilpasse og vedta det globale programmet. Prosjektet reiste spørsmålet om miljø på lokalt nivå, men fremmet også en omfattende tilnærming til å håndtere de gjensidig avhengige spørsmålene om bærekraftig utvikling.
Og det var deltakende: Styrt av lokale myndigheter, Local Agenda 21 hadde som mål å involvere sivilsamfunn, lokale næringsliv og myndighetspersoner, og å bygge konsensus og koalisjoner om regionale prioriteringer. Endelig søkte Local Agenda 21 å legge vekt på en rekke viktige trinn som var rettet mot effektiv implementering - diagnose, planlegging, programmering, budsjettering og overvåking.
Initiativet viste seg å være kritisk for å øke bevisstheten rundt spørsmål om bærekraftig utvikling, både hos offentlige myndigheter og lokalsamfunn. Lokalt kunne alle interessenter gripe muligheten til denne globale agendaen til å presse på for nye bekymringer - i dette tilfellet rundt miljøet. Det innputtet også ideen om å "tenke globalt, handle lokalt", mens vi startet oppfatningen om at lokale myndigheter burde ha ansvaret for å implementere den globale agendaen.
Dessverre var Local Agenda 21 ofte svak i implementeringen. Selv om rådgivende faser vanligvis var robuste, fulgte ikke nødvendigvis implementeringen når en handlingsplan ble besluttet. Uunngåelig har dette resultert i både frustrasjon og en begrenset evne til å skalere opp.
I denne forbindelse kan vi peke på tre problemer som angår Local Agenda 21. For det første hadde initiativet et eneste fokus på miljøet, en overordnet prioritering som ikke favoriserte tiltak mellom sektorer. For det andre begrenset mangelen på nasjonal støtte prosjektets gjennomføringsmidler, spesielt med tanke på økonomiske ressurser. Og for det tredje var involvering av tredjepartsaktører som lokalt sivilsamfunn og virksomheter ofte begrenset til konsultasjoner i stedet for faktisk deltakelse i beslutningsprosessen.
Policy labs
Basert på disse erfaringene, kan et nytt initiativ - Local Agenda 2030 - nå bidra til å lette "lokaliseringen" av SDGs og Paris-avtalen, og implementering av den nye urbane agendaen. Nøkkelen her må være å bevege seg utover ambisjonsaspektene ved disse rammene og i stedet fokusere på spesifikke implementeringsmekanismer og veikart for handling. På denne måten ville Local Agenda 2030 ha potensialet til å formulere både en politisk visjon om bærekraftig utvikling og et virkemiddel.
Agenda 2030 har noen få eiendeler som forgjengerens rammeverk ikke hadde. Den nye 15-årsvisjonen går tross alt utover miljøhensyn for å integrere sosiale, økonomiske og institusjonelle spørsmål som ligger til grunn for bærekraftig utvikling. Derfor ville ikke miljømessige skjevheter som preget Local Agenda 21 være et problem.
Lokal agenda 2030 vil kunne bruke 2015-avtalene, særlig SDGs, som politisk ryggrad for å definere lokale prioriteringer. Dermed kan det forene utfordringen med å bidra til SDGs gjennom lokalisering med ambisjon om å sette byer kjernen i bærekraftig utvikling
Hvordan kunne politiske prioriteringer utformes gjennom Local Agenda 2030? Dette spørsmålet angår gjennomføringsmidlene. Den siste av SDGs '17-mål tar direkte tak i dette problemet og tilbyr ideer om viktige drivere for endring. Oversatt til lokalt nivå, vil det bety å fremme lokal finansiering, teknologier og innovasjon for byutvikling og kommunal kapasitetsbygging. Det vil også bety å ta opp systematiske spørsmål om lokal politisk sammenheng gjennom strategisk planlegging, partnerskap med flere interessenter og lokal overvåking.
Ved å utnytte lærdommen under Local Agenda 21, kan vi identifisere tre hovedfordeler med et nytt slikt initiativ.
For det første tilbyr Agenda 2030 et attraktivt internasjonalt perspektiv rundt bærekraftig utvikling som sikrer innkjøp fra politiske ledere, embetsmenn, bedrifter og sivilsamfunn. Dette rammeverket trenger ingen ytterligere forhandlinger: Det er allerede blitt vedtatt av alle medlemmer av De forente nasjoner, implementeringen begynte i fjor, og det vil nå lede global og mange nasjonale innsats i løpet av det neste halvannet tiåret.
På denne måten kan Local Agenda 2030 sette scenen for alle lokale interessenter å samle og arbeide med handlingsplaner som mål allerede eksisterer. Et slikt initiativ vil være ganske motstandsdyktig mot politisk omsetning og være klar til å legge til rette for lokal bevisstgjøring og engasjement - som begge er spesielle begrensninger i Local Agenda 21.
For det andre utgjør byer ideelle laboratorier for å teste muligheten for integrert handling. Å flytte nasjonal politikk ut av "siloer" tar tid og krefter. På lokalt nivå tilbyr planlegging og styring imidlertid flere muligheter til å delta i integrerte territorielle tiltak. Lokale myndigheter er de facto politiske ledere, som kan lette samarbeidet. Derfor kunne byer tjene som mikroinkubatorer og eksperimentere med nye verktøy og partnerskap, som igjen kunne replikeres og skaleres opp. Internasjonal og nasjonal politikk kan utgjøre en forskjell ved å fremme denne typen "lab" -tilnærminger.
For det tredje er spørsmålet om oppfølging og gjennomgang - hvordan vi vil kunne spore fremgangen med disse målene. Dette er spesielt viktig gitt at indikatorer for hvordan denne fremgangen antas å måles eksisterer hovedsakelig på nasjonalt nivå. For å kunne tjene som et verktøy for overvåking av lokale retningslinjer, krever mye av SDGs vil kreve lokaliserte data. For øyeblikket mangler mange byer slike data, spesielt der urbanisering er uformell.
Fortsatt kjenner vi til flere viktige måter å lette styringen av lokal kunnskap. Teknologi kan hjelpe i denne prosessen - for eksempel gjennom geografiske informasjonssystemer eller adresseringsprogramvare. Også sosial innovasjon kan for eksempel gjennom deltakende oppregning og kartlegging.
Men denne informasjonen må fremdeles offisielt anerkjennes. Det vil kreve en forskyvning i filosofien om oppfølging og gjennomgang - bort fra fokus på ekspertvurdering ovenfra og ned til en bottom-up aggregering av lokalt produserte data. Og i dette kan Local Agenda 2030 spille en nøkkelrolle.
Hvordan gjør vi det?
For å oppfylle disse løftene, ville Local Agenda 2030 måtte mobilisere dedikerte institusjonelle, økonomiske og menneskelige ressurser. Og selv om lokale myndigheter vil være sentrale i dette initiativet, vil det internasjonale samfunnet også trenge å ta noen få innledende skritt for å støtte.
En nøkkelstrategi vil være å bygge et fellesskap av interesser, lobbyvirksomhet og kunnskap om bærekraftig byutvikling. Dette betyr å produsere metodiske verktøysett, fagfelleopplærings- og koordineringsmekanismer, tilpassede indikatorer og kriterier fra internasjonale plattformer og / eller institusjoner. Det vil være behov for utdanning for både lokale myndigheter og for allmennheten. I dette eksisterer det allerede noen sterke eksempler, for eksempel "Verktøykasse for lokalisering av SDGs”, Avduket på Habitat III by UN-Habitat og den globale arbeidsstyrken for lokale og regionale myndigheter.
Politiske ledere må også slutte seg til lokale agendaer og bli forkjempere for lokal implementering av SDGs. Overordnede visjoner må institusjonaliseres i kommunale administrasjoner, sammen med prosedyrer for å sikre at de blir bevilget og mainstreamed - prosesser som helt klart vil kreve innkjøp fra offentlige tjenestemenn. I dette kan medias og akademias rolle i å bygge mektige fortellinger og strukturere politiske diskurser være kritisk.
Det vil også være viktig at nasjonalstater gir mandat - og ressurser - til subnasjonale myndigheter. Dette kan være uavhengig av politiserte desentraliseringsprosesser, men fortsatt bidra til lokale myndigheters kapasitetsbygging og til flernivåstyre. Innkallinger til prosjekter, initiert enten av nasjonale myndigheter eller internasjonale nettverk, kan stimulere til nye lokale initiativ.
Utmerkelser for eksperimentering kan være viktig å mobilisere økonomisk og teknisk støtte til lokale myndigheter, og bidra til å styrke deres evne til å implementere politikk for bærekraftig utvikling. Identifiseringen av beste fremgangsmåter på dette området vil også gi synliggjøring til Local Agenda 2030 - en nyttig trigger som for eksempel kan komme fra filantropiske stiftelser.
Byrollen
På Habitat III, ordførere plasserte seg i spissen for bærekraftig byutvikling - og advarte om at de vil trenge miljøer i stand til å fylle denne rollen. Byer ser i økende grad ut til å være legitime og engasjerte interessenter i å løse globale problemer.
Likevel, Habitat III løste ikke spørsmålet om ordførers rolle og sted i den internasjonale sfæren. Det blir stadig tydeligere at myndigheter på nasjonalt nivå blir nødt til å samarbeide med lokale myndigheter. Lokal agenda 2030 kan tjene som både innflytelse og støtte for denne utviklingen.
Eksplisitt å referere til internasjonale avtaler er også strategisk for lokale myndigheter. Mange nasjonale regjeringer er motvillige til å desentralisere i prinsippet, men de kan være overbevist når byer bevise at de kan bidra til nasjonale strategier - rundt klima eller bærekraftig utvikling mer generelt.
Enten når det gjelder nasjonale myndigheter som støtter byers eksperimenter, lokale myndigheter som beviser deres evne, eller at det internasjonale samfunnet gir retningslinjer, vil det være en vinn-vinn-vinn situasjon å fremme Local Agenda 2030. Det internasjonale samfunnet ville tjene på kunnskap fra praksis på bakkenivå, statene ville få lokale bidrag til sine nasjonale strategier, og lokale myndigheter ville oppnå politisk anerkjennelse.
Deltakelse og nærhet med lokale interessenter vil også sannsynligvis tiltrekke populær trekkraft, en spesielt viktig del av suksessen til Local Agenda 21. I dag kunne by-, klima- og bærekraftig utviklingssamfunn fokusere på å fremme fremveksten av en lokal agenda 2030 og dedikert flernivåsamarbeid, og dermed banet vei mot suksess i 2030 med støtte fra alle.
“På denne måten kan Local Agenda 2030 sette scenen for at alle lokale interessenter kan samles og arbeide med handlingsplaner for hvilke mål som allerede eksisterer. Et slikt initiativ vil være ganske motstandsdyktig mot politisk omsetning og klar til å legge til rette for lokal bevisstgjøring og engasjement. "
wpDiscuz
“På denne måten kan Local Agenda 2030 sette scenen for at alle lokale interessenter kan samles og arbeide med handlingsplaner for hvilke mål som allerede eksisterer. Et slikt initiativ vil være ganske motstandsdyktig mot politisk omsetning og klar til å legge til rette for lokal bevisstgjøring og engasjement. "
Men det er ingen globalistiske konspirasjoner.