TN Merk: Å merke Mark Zuckerberg som en teknokrat ville være litt selvinnlysende, men når hans imperium utvides og såkalt "datadominans" kvantifiseres, kan menneskelige ambisjoner lett gå av stabelen. Folk tenker på hva dette vil bety og hvordan det vil gjelde for samfunnet. Selvfølgelig søker andre også datadominans, inkludert navn som Google, Amazon og Alibaba.
Ikke siden epoken med det keiserlige Roma har "tommelen opp" -tegnet vært et så kraftig og offentlig symbol på makt. Bare 12 år etter at det ble grunnlagt, er Facebook et stort imperium med en enorm befolkning, enorm rikdom, en karismatisk leder og ufattelig rekkevidde og innflytelse. Verdens største sosiale nettverk har 1.6 milliarder brukere, hvorav en milliard bruker det hver dag i gjennomsnitt over 20 minutter hver. I den vestlige verden står Facebook for den største andelen av den mest populære aktiviteten (sosiale nettverk) på de mest brukte dataenhetene (smarttelefoner); dens forskjellige apper står for 30% av mobil internettbruk av amerikanere. Og det er det sjette mest verdifulle offentlige selskapet på jorden, verdt noen 325 milliarder dollar.
Likevel har Mark Zuckerberg, Facebooks 31 år gamle grunnlegger og administrerende direktør, enda større ambisjoner (se Artikkel). Han har planer om å koble de digitalt ikke tilkoblede i fattige land ved å stråle internett-signaler fra solenergidrevne droner, og satser stort på kunstig intelligens (AI), “chatbots” og virtual reality (VR). Dette budet om dominans vil bringe ham i økende konflikt med de andre store imperiene i teknologiverdenen, og spesielt Google. Den påfølgende kampen vil forme den digitale fremtiden for alle.
Empires bygget på data
Facebook har lyktes med å bygge overbevisende tjenester som tiltrekker store publikum, hvis oppmerksomhet deretter kan selges til annonsører. Det samme gjelder Google. De to spiller forskjellige roller i brukernes liv: Google har massevis av data om verden, mens Facebook vet om deg og vennene dine; du går til Google for å få ting gjort, men henvende deg til Facebook når du har tid til å drepe. Likevel blir deres dominansposisjoner og strategier bemerkelsesverdig like. Uovertrufne data-troves gjør begge firmaer vanskelige å utfordre og enormt lønnsomme, og gir dem rikdom til å gjøre dristige spill og å takle potensielle konkurrenter ved å kjøpe dem. Og begge firmaer etterspør flere brukere og mer data - noe som, for all den retningsgivende retorikken, forklarer hvorfor de begge er så interesserte i å utvide
Internett-tilgang i utviklingsland, ved hjelp av droner eller, i Googles tilfelle, gigantiske ballonger.
Oppgaven er å utnytte data for å tilby nye tjenester og tjene penger på nye måter. Facebooks innsats på AI er en erkjennelse av at “maskinlæring” - i hvilken programvare lærer ved å knuse data, i stedet for å måtte være eksplisitt programmert - er en stor del av svaret. Den bruker allerede AI-teknikker for å identifisere personer på bilder, for eksempel, og for å bestemme hvilke statusoppdateringer og annonser som skal vises til hver bruker. Facebook skyver også inn AI-drevne digitale assistenter og chatbot-programmer som samhandler med brukere via kortmeldinger. Neste uke forventes det at den åpner opp sin Messenger-tjeneste (som allerede kan brukes til å gjøre ting som å bestille en Uber-bil), for å utvide utvalget av chatbots. Og Facebooks investering i VR - den kjøpte Oculus, cheerleader for dette nye feltet, for $ 2 milliarder dollar i 2014 - er en dristig gjetning om hvor databehandling og kommunikasjon vil gå etter smarttelefonen.
