Geospatial teknologi er som Google Maps på steroider, som beskriver alle funksjonene i bygninger og infrastruktur i byer, og deretter legger over det med sporing av mennesker når de beveger seg rundt den infrastrukturen. Slik allestedsnærværende sporing fører til digital slaveri og total kontroll over hele systemet. ⁃ TN Editor
Geospatial teknologi blir brukt mye i mange utviklingsprogrammer i India, for eksempel Digital India, Smart Citiesog Clean Ganga Missionosv. GIS fungerer som grunnlaget for nesten alle utviklingsprogrammer og brukes blant annet i helsevesen, katastrofehåndtering, jordbruk, landforvaltning og byutvikling.
GIS for infrastrukturutvikling
De Municipal Corporation of Dehradun (MCD), har kunngjort at de kommer til å starte en undersøkelse av alle bygningene i Dehradun fra august 2021, ved hjelp av droner, ved hjelp av Geographic Information System (GIS). Ifølge tjenestemennene er formålet med undersøkelsen å maksimere innkreving av eiendomsskatt fra boliger og kommersielle virksomheter. For tiden mottar MCD bare skatt på omtrent 50% av eiendommene i byen, som rapportert av et nyhetsnettsted.
Den foreslåtte GIS-baserte undersøkelsen skal gjennomføres under byutviklingsdirektoratet, og vil bli brukt til å gjøre en grundig analyse av eiendommene ved hjelp av droner. I tillegg vil MCD også starte en dør-til-dør-undersøkelse for fullstendig informasjon om egenskapene som strømtilkobling, vannforbindelse og totale rom i bygningen. MCD har allerede ansatt private selskaper som skal drive dronene, informerte Ashish Kataith, leder av undersøkelsen.
Etter at undersøkelsen er fullført, vil selskapet samle alle dataene og utstede et unikt identifikasjonsnummer til hver bygning. Tidligere har den Byutviklingsdirektoratet kunngjorde at de ville bruke GIS til å kartlegge bygninger i Uttarakhands fire urbane lokale organer - Dehradun, Haridwar, Rudrapur og Rishikesh som et pilotprosjekt.
Bortsett fra Dehradun, har mange indiske byer aktivt brukt GIS-baserte teknologier for sitt sivile utviklingsarbeid. Nylig Gurugram Metropolitan Development Authority (GMDA) kunngjorde også at de skal bruke GIS til å spore Gurugrams infrastrukturutvikling. GMDA vil bruke satellittbilder av National Remote Sensing Center for å overvåke landinngrep og ulovlige konstruksjoner i og rundt byen.
Municipal Corporation of Greater Mumbai (MCGM) har kunngjort bruk av GIS-baserte systemer for utvikling, planlegging og forvaltning av veier, trafikk, kloakk, vann, skogbruk og eiendomsskatt.
GIS i katastrofehåndtering
Gurugram Metropolitan Development Authority (GMDA) kunngjorde også at de vil bruke GIS-systemet for katastrofestyring, for eksempel å identifisere de nylig mistede vannmassene, og bygninger eller hus som sannsynligvis vil bli oversvømmet under kraftig nedbør.
Karnataka State Natural Disaster Monitoring Center (KSNDMC) bruker GIS-aktiverte dashbord for å overvåke, forutsi nedbør og identifisere potensielle flomområder over hele staten i sanntid, slik at beslutningstakere kan ta en riktig avgjørelse ved hjelp av sanntidsdataene.
Tidligere i år, den Madras høyesterett beordret inntektsmyndighetene til å foreta digital kartlegging av vannforekomster og innsjøer i Chennai ved hjelp av satellittbilder for å overvåke og stoppe inngrep i innsjøområdene.
Patrick Wood er en ledende og kritisk ekspert på bærekraftig utvikling, grønn økonomi, Agenda 21, 2030 Agenda og historisk teknokrati. Han er forfatteren av Technocracy Rising: The Trojan Horse of Global Transformation (2015) og medforfatter av Trilaterals Over Washington, bind I og II (1978-1980) med avdøde Antony C. Sutton.
wpDiscuz
[…] Hentet fra: Technocracy News & Trends […]