Fornybar energi kan ikke løse energikrisen

• Europa har drevet aggressivt etter en fremtid for ren energi og slutten på fossilt brensel, men Russlands invasjon av Ukraina har fremhevet manglene ved fornybar energi.
• De skyhøye prisene på nøkkelmetaller og tiden det tar å implementere fornybare energiprosjekter har ført til at Europa bruker fossilt brensel for å løse energikrisen.
• EU planlegger å erstatte russisk gass med LNG-import, kull og til og med fyringsolje, med en relativt liten mengde av gassen som skal erstattes av vind og sol.

Tyskland er forbereder for gassrasjonering. Frankrikes kraftnettoperatør er spør forbrukere å bruke mindre strøm. I Storbritannia bryter det ut protester over den siste strømprisøkningen som stupte millioner av husstander inn i det en lokal tenketank kalte drivstoffstress. Europa har et alvorlig energiproblem.

Problemet går mange år tilbake og peker på en vedvarende selvtilfredshet fra europeiske regjeringers side om at uansett hva som skjer, vil det alltid være gass fra Russland. Tross alt, selv under den kalde krigen pumpet Russland milliarder av kubikkmeter gass til europeiske land. Nå er ting annerledes, og det er ikke bare på grunn av krigen i Ukraina.

Europa har entusiastisk forsøkt å redusere sin avhengighet av alt fossilt brensel, ikke bare russisk gass, i noen år nå. EU nylig skrøt at fornybare energikilder i 2022 utgjorde 37.5 prosent av brutto elektrisitetsforbruk, hvor vind og vann utgjorde to tredjedeler av den totale fornybare energiproduksjonen. Hvorfor, lurer man på, skulle Tyskland måtte forberede seg på gassrasjonering og Frankrike be innbyggerne om å bruke mindre strøm? Nå har det litt med krigen i Ukraina å gjøre. Krigen ser ut til å ha pisket EUs regjeringer – og Downing Street – inn i et vanvidd som forsøker å distansere seg fra Russland på alle mulige måter, til og med å kutte russisk gassimport.

Russlands president Vladimir Putins krav om betaling i rubler for gassen Russland leverer ser ut til å bare ha økt de europeiske regjeringers ønske om å droppe gassen, og de tre baltiske statene har allerede annonsert de hadde sluttet å kjøpe russisk gass fra 1. april. Foreløpig bruker de gass fra lager. For senere er det enten LNG som ankommer Klaipeda-terminalen i Litauen eller en forbindelse med Polen. Litauen oppfordrer resten av EU til å følge deres eksempel. Interessant nok ser ikke Baltikum ut til å ha erstattet sin gassavhengighet med vind- og solavhengighet.

Det samme gjelder for resten av EU også. Tidligere i år, Bloomberg rapportert at fornybar energi over hele EU «trengte ut» naturgass. Rapporten siterte en studie fra miljøverntenketanken Ember, hvis hovedforfatter sa

"Dette er øyeblikk og paradigmeskifter når myndigheter og virksomheter begynner å ta dette mye mer seriøst. Alternativene er tilgjengelige, de er billigere, og de vil sannsynligvis bli enda billigere og mer konkurransedyktige. Fornybar energi er nå en mulighet, ikke en kostnad," forklarte Charles Moore.

Så hvorfor kampen for gass nå? Hvorfor ikke virkelig trappe opp byggingen av nye vindparker og solparker, og vise Putin hva europeere er laget av? Dette er et av de mest vanskelige spørsmålene i dag, svaret inkluderer nødvendigvis referanser til prisen på kobber, stål, polysilisium, og stort sett alle metall- og mineralvarer. I tillegg tar det å bygge disse anleggene tid, mer tid enn for eksempel å bytte til LNG (hvis du har importterminaler) eller kull.

Faktisk, i en nylig utgitt plan for å redusere forbruket av russisk gass – og olje og kull også – satser EU-kommisjonen sterkt ikke på vind og sol, men på mer gass og kull.

Ifølge en sammenbrudd av planen, utgitt av tyske Die Welt, vil EU forsøke å erstatte 50 milliarder kubikkmeter årlig russisk gassforbruk med LNG fra andre kilder og ytterligere 10 milliarder kubikkmeter med rørledningsgass fra andre kilder. Det er totalt 60 milliarder kubikkmeter av det årlige forbruket på 155 milliarder kubikkmeter russisk gass. Ytterligere 20 milliarder kubikkmeter, ifølge planen, kan erstattes med mer kull, ifølge industri- og indre markedskommissær Thierry Breton.

Dette er det samme Europa som har etterlyst og arbeidet mot slutten av kull. Det er det samme Europa som planla stengt alle sine kullkraftverk før 2030 for å oppfylle Parisavtalens utslippsreduksjonsmål. Det samme Europa satser også på å erstatte naturgass med fyringsolje for å erstatte ytterligere 10 milliarder kubikkmeter russisk gass.

Totalt ser det ut til at EU-kommisjonen planlegger å erstatte mer enn halvparten av sitt russiske gassforbruk med annet fossilt brensel. Til sammenligning forventes vind- og solkraft å bidra med rundt 22.5 milliarder kubikkmeter i erstattet russisk gass, med 10 milliarder kubikkmeter fra vind og 12.5 milliarder kubikkmeter fra sol. Det er ikke mye for en region som er innstilt på å bli den grønneste på planeten på kort tid.

Det ser altså ut til at virkeligheten med energiforsyning og energiforbruk er i ferd med å hevde seg selv etter hvert som EU befinner seg i en gassagurk. Hvis planen innebærer så mye mer forbruk av fossilt brensel, må fossilt brensel være enklere – og raskere – å komme med og kanskje billigere enn vind og sol. Ellers, hvorfor velge dem fremfor fornybare energikilder?

Les hele historien her ...