United Nations 2.0: A Whole-Of-World Technocracy

Borgerdeltakelse blir sett på som en viktig komponent i oppfyllelsen av FNs agenda. Innbyggerne må involveres mer. Det hele høres fantastisk ut. Men når man ser nærmere etter, ser det ut til å handle mest om å legitimere FNs egen agenda og fostre mer lydige borgere. FN lytter kun til innbyggerne og gruppene som sier det de vil høre. Kritikk og meninger som ikke støtter FNs klimahandling, migrasjonspolitikk eller helsemandater blir generelt sett bort fra, avfeid, latterliggjort og kastet i søpla.

Det åttende engasjementet innebærer utnevnelse av en Advisory Board på høyt nivå for effektiv multilaterisme , ledet av tidligere stats- og regjeringssjefer, og er fokusert på forbedret styring av "våre globale fellesområder". Det inkluderer også reetablering av generalsekretærens Vitenskapelig råd og FN tar del i mer lytting, deltakelse og konsultasjon (inkludert digitalt) fra publikum. Generalsekretær António Guterres krever en "Kvintett av endring" for en oppgradert FN 2.0: Innovasjon, data, strategisk framsyn, resultatorientering og atferdsvitenskap.

Ifølge Guterres må FN tilpasses den digitale tidsalder. Advisory Board på høyt nivå - som jeg beskrev i introduksjonsinnlegget Multilateralisme med tenner – vil utvikle forslag til følgende:

1. Forbedre styringen av globale fellesgoder og andre områder
2. Forutse hvordan bærekraftig utvikling og klimatiltak skal håndteres etter 2030
3. Fred og sikkerhet, for den nye fredsagendaen
4. Digital teknologi, for Global Digital Compact
5. Det ytre rom, søk konsensus om bærekraftig og fredelig bruk av det ytre rom, gå mot et globalt regime for å koordinere romtrafikken og bli enige om prinsipper for fremtidig styring av det ytre rom
6. Globale store risikoer og enighet om en Global Emergency Platform
7. Etterfølgende generasjoner, for mulig enighet om en erklæring om fremtidige generasjoner.

FN har til hensikt å oppgradere den globale styringen av verden. Dette inkluderer å "lytte" til innbyggerne.

For å gjøre FN mer effektivt, vil vi utvikle nye evner som fremmer smidighet, integrasjon og samhold på tvers av systemet. Dette vil være en del av en bredere transformasjon mot et FNs "2.0", en ny versjon som er i stand til å tilby relevante og systemomfattende løsninger på utfordringene i det tjueførste århundre.

Grunnlaget for alt er data. I følge generalsekretærens datastrategi, FNs generalsekretærs datastrategi 2020-22, dette skulle gjennomsyre alt og lede oss gjennom den store forvandlingen. Denne datastrategien betyr oppgradering og digitalisering av FN. Den skisserer hvordan du bruker all data som samles inn (Big Data, sensorer/IoT, lyd, bilde, tekst osv.).^[1] De globale bærekraftige utviklingsmålene (SDGs) av Agenda 2030 skal nås ved hjelp av digital teknologi. Dette inkluderer områder som klimaendringer, likestilling, menneskerettigheter, fred og sikkerhet, styresett samt fremtidig etikk, databeskyttelse og personvern.

Bedre bruk av data – med tilnærminger basert på FNs verdier og menneskerettigheter – er integrert i vår fremtid og tjeneste. I erkjennelse av at vi ikke fullt ut har låst opp data- og analysepotensialet vårt, vil denne strategien veilede oss gjennom en langsiktig transformasjon: Slik at alle, overalt, tar vare på data som en strategisk ressurs for innsikt, effekt og integritet – for bedre å levere på våre mandater for mennesker og planet.

Data skal ikke bare samles inn – det skal kombineres, analyseres og evalueres med resultattavler innenfor hvert delområde. Dette er den digitale krystallkulen som vil bli brukt til å overvåke og forutsi verdensutviklingen for å iverksette passende tiltak.

…vi vil mestre analysefunksjoner som hjelper oss å bedre forstå «hva som skjedde», «hvorfor det skjedde», «hva som kan skje neste» og «hvordan reagere» med innsikt, innflytelse og integritet.

Denne datainnsamlingen har allerede begynt og målet er å ha den fullt operativ innen år 2025. COVID-19 ga en mulighet til å teste eksisterende og utviklende teknologier og gir en indikasjon på hvordan de innsamlede dataene er tenkt brukt. Her ble blant annet antall smittede, vaksinerte og sosiale konsekvenser av pandemien analysert. Dette skal nå brukes på stort sett alt.

Det foreslås også partnerskap med dataspesialister og ulike interessenter. Dette inkluderer blant annet «datafilantropiprogrammer» hvor data skal deles mellom offentlige, private og ikke-statlige organisasjoner (NGOer). FN forsikrer oss om at dette må gjøres med respekt for både menneskerettigheter og personvern, men ordningen reiser spørsmål om hvor pålitelige slike forsikringer egentlig er.

Strategien er utviklet av FN-organisasjonen sammen med konsulentbistand fra partnere som World Economic Forum, EU-kommisjonen, Verdensbanken, Accenture, BCG, Deloitte, Ernst & Young, Harvard Business Review, McKinsey og Mastercard. Spesiell støtte har også blitt hentet fra regjeringene i Storbritannia, Canada og Rwanda, konsulentfirmaet Gartner og Bill & Melinda Gates Foundation, mens «generøs støtte» har blitt mottatt fra FNs reformenhet ved Storbritannias utenriks- og samveldekontor.

Gjennom atferdsanalyse kan FN få kunnskap om hvordan innbyggerne tenker og reagerer på gjennomføringen av sine programmer og samtidig håndtere uønskede reaksjoner. Atferdsendringer er nøkkelen, ifølge FNs Behavioral Science Report. Strategier av denne typen har allerede blitt brukt av WHO i sammenheng med COVID-19.

WHOs Western Pacific Office fokuserer på kapasitetsbygging for å lage sosiale lyttesystemer (dvs. overvåking av offentlig tilgjengelige sosiale mediekanaler). Atferds- og persepsjonsdata brukes til å informere kommunikasjonsstrategier og støtte beslutningstaking av COVID-19-responsen. Atferdsdesign integreres også i utformingen av COVID-19-kampanjer.

Et annet initiativ er Climate Neutral Now, som tar sikte på å gjøre det mulig for enkeltpersoner, organisasjoner og sivilsamfunn å beregne sitt klimafotavtrykk og oppfordrer dem til å redusere sine ikke-kompenserte utslipp ved å bruke sertifiserte karbonkreditter.

Dette utgjør en myk maktutøvelse der innbyggerne får «valg», men hvor de oppmuntres til å velge de målene som FN allerede har etablert som verdig å forfølge.

Borgerlig deltakelse

For at datastrategien skal være effektiv, må innbyggernes data gjøres tilgjengelig. For å oppnå dette kreves det en forsterket dialog. Innbyggerne må involveres mer i prosessen samtidig som deres handlinger og meninger kan analyseres. På denne måten kan deres forhold til klimaendringer, COVID-19, likestilling og hatkriminalitet også synliggjøres og om nødvendig korrigeres. På denne måten minimeres også eventuelle sikkerhetsrisikoer.

Det er dette som menes med å sette innbyggerne i sentrum og at ingen skal stå bak. Det er total digital overvåking som gjelder for å oppnå beskyttelse og sikkerhet med et «målekort» for hver enkelt.

Større samfunnsdeltakelse fra innbyggerne blir av FN sett på som en garantist for å skape en bedre felles fremtid. Partneren World Economic Forum er også med på dette. Som beskrevet i WEF-rapporten Engasjere innbyggere for inkluderende fremtider Gjenoppbygge sosial samhørighet og tillit gjennom innbyggerdialoger:

Kollektiv intelligens og deliberative prosesser som forbedrer samfunnsdeltakelse har evnen til å transformere hvordan vi nærmer oss vår felles fremtid, noe som fører til bedre beslutninger og resultater for alle.^[2]

Men ved nærmere undersøkelse handler borgerlig deltakelse om å støtte FN og Agenda 2030 i stedet for å reise noen direkte kritikk. En innbyggerdialog, om hvilke beslutninger som måtte tas for at fremtidige generasjoner skulle være stolte av oss, og som ble holdt av organisasjonene sivil, Confkids, Stiftelsen Isha, Missions Publiques, United World Colleges (UWC), og Vest-Afrikas sivilsamfunnsinstitutt (WACSI) i desember 2020 ga en klar beskjed:

Budskapet til globale ledere er dette: mennesker verden over deler den samme visjonen for fremtiden, en som er mer likestilt, rettferdig og som setter mennesker og planeten først.

Spørsmålet er, er det noen som ikke tror at vi ønsker en rettferdig verden der vi tar vare på både mennesker og planeten? Men har vi egentlig en felles visjon for hvordan det skal gjøres? Det er ingen reell plass for kritiske røster. Kursen er allerede satt og ethvert syn på klima og helse som ikke stemmer overens med dette, er imøtekommende. I stedet ser det ut til at dette innbyggermedvirkningsprosjektet kun brukes til å legitimere og drive den globale transformasjonen de har tenkt å gjennomføre. For eksempel fremhever rapporten spesifikt at flere deltakere i innbyggerdialogen uttrykte bekymring for at feilinformasjon rundt covid-19 spres i nyhetene og i sosiale medier.

Ifølge rapporten viser dette behovet for sannferdig kommunikasjon fra myndigheter og myndigheter, men det understrekes også at innbyggerne selv er ansvarlige for feilinformasjonen de deler. Det er her "behovet" for FNs sannhetsverifisering kommer inn (se mitt forrige innlegg Sannhetsdepartementet).

Det er stemmene til de «lydige» innbyggerne som teller, mens de som er uenige i stor grad er klumpet sammen som konspirasjonsteoretikere, vitenskapsfornektere eller ondsinnede internett-troll som sprer feilinformasjon. Ved å bruke på en rekke forhåndsbestemte spørsmål til en utvalgt gruppe borgere angående skapelsen av en rettferdig verden, gjøres et partisk utvalg av deres synspunkter. Dette gjelder blant annet synet på distribusjon av vaksiner:

Et første skritt identifisert for å sikre likestilling etter COVID-19 er en vaksinedistribusjonsstrategi som er rettferdig og behovsbasert. Det bør lages en helhetlig og velbegrunnet global plan for å realisere dette.

Det handler også om at «klimakrisen» håndteres gjennom «radikale endringer» i energikilder og at innbyggerne «gir sin støtte» til behovet for «en mer inkluderende og progressiv utdanning» der unge mennesker må «utfordre foreldrenes meninger». /foresatte" (akkurat som under Kulturrevolusjon i Kina).

Sistnevnte beskrives som en måte å skape et miljø uten diskriminering og med respekt for andre, men det har større implikasjoner. Dette inkluderer blant annet den nåværende sosiale trenden med å la barn og unge ta livsendrende beslutninger om kjønnskorreksjon i en sensitiv alder.^[3] I tillegg åpner det for manipulasjon av en gruppe som mangler livserfaring og dermed lettere kan påvirkes og kontrolleres. Unge mennesker er også generelt mer radikale og åpne for systemendringer. Dette er en utprøvd strategi i totalitære systemer og ble testet i stor skala i Nazi-Tyskland. Jeg kommer tilbake til dette i innlegget på Forpliktelse 11: Lytt til og arbeid med ungdom.

Ikke overraskende, Jacinda Arderns (a WEF Young Global Leader) New Zealand fremheves i rapporten som et ledende land når det gjelder folkelig støtte:

New Zealand har fått ros for måten de har håndtert pandemien på og ble nylig rangert som landet med best COVID-19-respons, delvis på grunn av fokuset på sosial samhørighet i responsen.

Konferanse om Europas fremtid

Rapporten nevner også at EU har til hensikt å styrke innbyggerinnflytelsen. EU fungerer på mange måter som en prøveplass for FNs agenda. På dette grunnlaget, en online Konferanse om Europas fremtid ble arrangert mellom april 2021 og mai 2022 for å gi folk fra hele Europa muligheten til å dele ideer om hvordan vi kan forme «vår» felles fremtid.^[4]

I sentrum for innbyggerinnflytelse var 800 tilfeldig utvalgte innbyggere som allerede var en del av Europeiske borgerpaneler fire underpaneler (økonomi, demokrati, klima/miljø/helse og migrasjon) mens 5 millioner mennesker hadde besøkt en Flerspråklig digital plattform å gi bidrag til panelets arbeid. Dette resulterte i 43,734 XNUMX påmeldinger.

Deltakerne skulle uttrykke seg på ni forhåndsbestemte områder samt kategorien «andre spørsmål». Disse områdene var:

• Klimaendringer og miljø
• Helse
• En sterkere økonomi, sosial rettferdighet og arbeidsplasser
• EU i verden
• Verdier og rettigheter, rettssikkerhet, sikkerhet
• Digital transformasjon
• Europeisk demokrati
• migrasjon
• Utdanning, kultur, ungdom og idrett

De ulike temaene ble presentert av eksterne eksperter som også deltok som ressurser under konferansene. Denne prosedyren bidro selvfølgelig til å styre panelet i den retningen Kommisjonen ønsket.

I følge presidenten for EU-kommisjonen, Ursula von der Leyen, var det samlede svaret fra innbyggerdialogen entydig:

Du har fortalt oss at du ønsker å bygge en bedre fremtid ved å leve opp til fortidens mest varige løfter. Løfter om fred og velstand, rettferdighet og fremgang; av et Europa som er sosialt og bærekraftig, som er omsorgsfullt og vågalt.

Den som stiller spørsmålene og sammenstiller resultatene har selvfølgelig en tolkningsprioritet. I dette tilfellet fremstilles det som om innbyggerne i stor grad har gitt sitt samtykke til EU-kommisjonens prioriteringer (som fullt ut sammenfaller med Agenda 2030). Dette gjelder spesielt helseagendaen og klimaet, der deltakerne angivelig ofte uttrykte «sin bekymring for klimaendringer og deres konsekvenser, og oppfordrer regjeringer og EU til å ta umiddelbare tiltak og innføre en sterkere europeisk miljøpolitikk for å bekjempe klimaendringer. ” Tilfeldigvis «understreket» også bidragsyterne behovet for fortsatt digitalisering for å håndtere klimaet så vel som andre fremtidige utfordringer. Dette gjelder også spørsmålet om digital identitet, som i økende grad blir en hjørnestein i det nye systemet. Det henger også sammen med EUs fortsatte føderalisering og maktutøvelse.

Ideen om føderalisering er fremtredende. Bidragene spenner fra oppfordringer til å ta skritt mot en føderal union på bestemte områder til å etablere en europeisk grunnlov. På den annen side er noen deltakere skeptiske eller krever heller desentralisering, med større fullmakter for medlemslandene

Tilsynelatende ble det også uttrykt skepsis til føderalisering. Graver man dypere i rapportens utdyping, uttrykkes det også bekymringer for digital overvåking samt behandling av uvaksinerte personer.

En annen gruppe bidrag understreker behovet for å oppheve COVID-19-tiltakene når virkningene av pandemien tillater det, for å sikre en tilbakevending til normalitet og gjenopprette innbyggernes friheter. I denne forbindelse er det også en oppfordring om å forhindre diskriminering av borgere som har valgt å ikke vaksinere seg eller gjennomgå regelmessige tester for å få tilgang til grunnleggende fasiliteter.^[5]

Dette gjorde imidlertid ikke noe større inntrykk hos kommisjonen og ble ikke nevnt i sammendraget. I stedet bestemmes det hvordan ytringsfrihet skal garanteres ved å bekjempe hatytringer, desinformasjon, konspirasjonsteorier og falske nyheter.^[6] Dette var noe kommisjonen jobbet intensivt med under pandemien for å håndtere motstand mot massevaksinasjonsprogrammer, obligatorisk maskebruk og nedstengninger.^[7]  Som en del av arbeidet med å "ta opp de negative effektene av konspirasjonsteorier", publiserte EU-kommisjonen og UNESCO pedagogisk infografikk "for å hjelpe innbyggerne med å identifisere - og motvirke - konspirasjonsteorier".

UNESCO, i samarbeid med EU-kommisjonen og World Jewish Congress, initierte prosjektet «Think Before Sharing» for å stoppe spredningen av konspirasjonsteorier.

Det samme gjelder selvsagt all kritikk som rettes mot klimaagendaen. Synet gjenspeiler det som er uttrykt av World Economic Forum i sin "Strategic Intelligence".

Feilinformasjonskampanjer har for ofte ført til at folk ignorerer vitenskapsbaserte anbefalinger som er ment å begrense spredningen av pandemien, til å unnlate å sette pris på eller forstå veiledning fra eksperter om den avgjørende betydningen av vaksiner, eller å akseptere klimaendringer.^[8]

Alvorlig kritikk er misvisende blandet med den enorme mengden reell feilinformasjon og udokumenterte spekulative teorier som har spredt seg på nettet de siste årene.

von der Leyens avslutningstale etter konferansen ga en klar pekepinn på hvilke synspunkter kommisjonen velger å lytte til, blant annet å gi EU større fullmakter når det gjelder helsepolitikk med bindende forskrifter og vedtak.

Du har fortalt oss hvor du vil at dette Europa skal gå. Og det er nå opp til oss å ta den mest direkte veien dit, enten ved å bruke de fulle grensene for hva vi kan gjøre innenfor traktatene, eller ved å endre traktatene om nødvendig.

I juni 2022 foreslo von der Leyen hvordan deltakerdemokrati skulle bli en del av EUs fremtidige beslutningstaking. Blant annet er det Si din plattform, som skal danne grunnlaget for et nytt økosystem for demokratisk engasjement.^[9] Her kan du komme med synspunkter på nye og eksisterende lover. For å gjøre dette må du imidlertid registrere en konto med personopplysninger til plattformen. Dette skjer gjennom verifiseringsmetoder som mobilnummer, e-identifikasjon eller sosiale mediekontoer som Facebook, Google og Twitter. Dette betyr også at meningene teoretisk sett kan lagres og knyttes til den som har avgitt uttalelsene.^[10] Data som deretter kan brukes til din personlige scoringstavle (sosiale kreditter). Men EU ville selvsagt aldri gjort en slik kartlegging?

Spørsmålet er hvor stor innvirkning det offentlige engasjementet har? Til tross for at et overveldende flertall av innsendte synspunkter motsatte seg en forlengelse av EUs digitale Covid-sertifikat til 30. juni 2023, ga rådet klarsignal til å forlenge forordningen 28. juni 2022 ^[11] Allerede på 2000-tallet drev EU-kommisjonen et offentlig nettforum der hvem som helst kunne bli medlem (under hvilket som helst navn) og uttrykke sine meninger. Dessverre uttrykte ikke innbyggerne de «riktige» meningene (om f.eks. klimatrusselen eller de mange påtrengende EU-direktivene) og ble derfor stengt rundt 2010.

Det er denne typen demokratiske forpliktelser Antonio Guterres nå ønsker å gjennomføre også for FN. Med lytting som fremstår mer som avlytting og hvor hensikten er å ta opp og om nødvendig korrigere. Alle må bli med i vår felles fremtid...

Neste gang skal jeg se på hvordan FN bør finansieres og utvide samarbeidet med G20 – Sikre bærekraftig finansiering.

sluttnoter

^[1] FN (2020), generalsekretærens datastrategi for handling av alle, overalt med innsikt, innvirkning og integritet, www.un.org/en/content/datastrategy/images/pdf/UN_SG_Data-Strategy.pdf

^[2] World Economic Forum (2021), Engaging Citizens for Inclusive Futures Rebuilding Social Cohesion and Trust through Citizen Dialogues, Insight Report mars 2021, www3.weforum.org/docs/WEF_Citizen_Perspectives_on_a_Just_Great_Reset_2021.pdf

^[3] SVT Nyheter (2021), Riksdagsstöd for att sänka aldern for endring av juridiske kön, www.svt.se/nyheter/inrikes/partierna-reagerar-pa-lagforslaget

^[4] Kantar Public (2022), Multilingual Digital Platform of the Conference on the Future of Europe, rapport februar 2022

^[5] side 64

^[6] side 74

^[7] EU-kommisjonen, Rapportering av desinformasjon og feilinformasjon på plattformer, ec.europa.eu/info/live-work-travel-eu/coronavirus-response/fighting-disinformation_en#reporting-disinformation-and-misinformation-to-platforms

^[8] World Economic Forum (2022), Science: Engaging the Public with Science, intelligence.weforum.org/topics/a1G0X000006DO7RUAW/key-issues/a1G680000004Cw5EAE

^[9] Europakommisjonen (2022), Conference on the Future of Europe, ec.europa.eu/info/sites/default/files/communication_1.pdf

^[10] EU-pålogging, personvernerklæring, https://ecas.ec.europa.eu/cas/privacyStatementPopup.html

^[11] Europeiska kommissionen (2022), Förordningen om EU:s digitala covidintyg – förlängd giltighet, ec.europa.eu/info/law/better-regulation/have-your-say/initiatives/13375-Forordningen-om-EUs-digitala-covidintyg -forlangd-giltighet/feedback_sv?p_id=27926341; Europeiska unionens råd (2022), Covid-19: rådets forlenger forordningen om EU:s digitale covidintyg, www.consilium.europa.eu/sv/press/press-releases/2022/06/28/covid-19-council-extends -forskriften-etablerer-det-eu-digitale-covid-sertifikatet/

Les hele historien her ...