BIS er en sentralbank som gjør politikk for alle verdens sentralbanker, og det er ingen tvil om at den planlegger å restrukturere hele det globale økonomiske systemet (Fintech) for å muliggjøre det økonomiske systemet for bærekraftig utvikling, også kalt Technocracy. ⁃ TN Editor
Sentralbankers oppførsel blir sjelden (om noen gang) gitt vedvarende dekning i den nasjonale pressen. Utenom fremtredende økonomiske kanaler er det sjelden bemerket utviklingen innen institusjoner som Det internasjonale pengefondet og Bank for International Settlements. I stedet er oppmerksomheten begrenset til den siste runden med politiske teatre som tjener til å skjule handlingene og intensjonene til globalistiske planleggere.
Da fursten av Brexit ble intens i forrige måned, holdt BIS-daglig leder Agustin Carstens en tale ved Central Bank of Ireland 2019 Whitaker Lecture. Under overskriften, 'Framtiden for penger og betalinger'Carstens kartla det som har vært en langvarig visjon av globalister - nemlig å skaffe seg full spektrumkontroll av det internasjonale økonomiske systemet gjennom gradvis opphevelse av hva Bank of England-guvernør Mark Carney har kalt'varige driftsmidlerdvs. fysiske penger.
The 'fremtiden for pengerfortellingen er en som både BIS og IMF har aktivt promotert siden ankomsten av Brexit og Donald Trumps presidentskap. Her er noen lenker til taler fra både Christine Lagarde og Agustin Carstens:
Sentralt i visjonen for en heldigitalisert global økonomi er intensjonen om å reformere nasjonale betalingssystemer. Storbritannia bruker realtidsbruttooppgjørssystemet (RTGS), som flertallet av betalingene i Storbritannia forenkles gjennom. Bank of Englands Victoria Cleland har ved flere anledninger lagt vekt på at 'grunnleggende fornyelseav systemet blir utføres gjennom valg fremfor nødvendighet. Dette skulle indikere at RTGS fungerer bra i sin nåværende manifestasjon, men BOE (sammen med Den europeiske sentralbanken) har fått i oppgave å ta mer kontroll over sine respektive betalingssystemer.
Som Cleland har bekreftet via flere taler, har tester på en fornyet RTGS demonstrert at distribuert hovedboksteknologi (DLT) har muligheten til å koble seg til den i fremtiden. Blockchain er en form for DLT, og i forlengelse av dette fungerer blockchain i forbindelse med kryprocururrency som Bitcoin. I februar 2019 antydet Cleland at den forrige intensjonen om å ha fullført RTGS-reformen av 2020 hadde vært presset tilbake til 2025.
Vi ser på 2025 for ferdigstillelse, med en rekke overgangstilstander når vi tar turen til det. Det vi ønsker å oppnå er mer ambisiøst nå, og vi jobber med spennende arbeid rundt innovasjon og ser på måter å hente inn deltakere på.
Året 2025 er potensielt betydelig som vi senere vil se på.
Da han kom tilbake til Carstens tale i Central Bank of Ireland, snakket han her om hvordan reformen av betalingssystemer har vært 'sjelden"gjennom flere tiår, med engrosendringer i pengens natur"enda sjeldnere'.
Men nå vises forsøk på å skape nye former for penger eller å konstruere nye måter å betale på, nesten ukentlig.
The 'nye måter å betale på'er delvis en henvisning til tjenester som TransferWise, som har vært pioner for innføringen av grenseløse kontoer som lar folk holde opptil førti valutaer samtidig med muligheten til å konvertere dem når det er ønskelig. Nye betalingsmetoder som denne, som vokste ut av finanskrisen 2008, omgås sedler og mynter helt. Penger kan bare sendes, mottas eller konverteres elektronisk, i motsetning til i gatebanker eller reisebyråer som fremdeles tilbyr fysiske kontanter. TransferWise beskriver tjenesten deres som utstillingsvindu 'banknivå sikkerhet minus bankene'.
Når det gjelder 'nye former for pengerCarstens forklarer at det nåværende systemet med sentralbanker som utsteder sedler og forretningsbanker som skaffer elektroniske penger, blir målrettet for reformer - i form av sentralbankens digitale valutaer (CBDC).
En CBDC vil tillate vanlige mennesker og bedrifter å betale elektronisk ved å bruke penger utstedt av sentralbanken. Eller de kunne sette inn penger direkte i sentralbanken, og bruke debetkort utstedt av sentralbanken selv.
Det blir tydelig at to reformer - til betalingssystemer og hvordan penger brukes - er i ferd med å gjennomføres samtidig.
I tidligere artikler har jeg snakket om hvordan globalister alltid benytter seg av gradvise kjøretøy når det gjelder implementering av endringer i det økonomiske systemet. BIS løftet selv emnet i sitt siste kvartalsrapport av 2017. Når de søker å sentralisere økonomisk makt ytterligere, jobber sentralbankene med stealth. Det kan ta mange år, til og med tiår, før en plan blir virkelighet.
wpDiscuz