Den amerikanske psykologen Paul Ekmans forskning på ansiktsuttrykk skapte en helt ny karriere med menneskelige løgnedetektorer for mer enn fire tiår siden. Kunstig intelligens kunne snart ta jobbene sine.
Mens USA har foregått i bruken av automatiserte teknologier for å avsløre mistenkte skjulte følelser og reaksjoner, er teknikken fremdeles begynnende, og en hel flokk gründerprosjekter jobber for å gjøre den mer effektiv og mindre utsatt for falske signaler.
Facesoft, en britisk oppstart, sier at den har bygget en database med 300 millioner bilder av ansikter, hvorav noen er laget av et AI-system som er modellert på den menneskelige hjerne, rapporterte The Times. Systemet som er bygget av selskapet, kan identifisere følelser som sinne, frykt og overraskelse basert på mikrouttrykk som ofte er usynlige for den tilfeldige observatøren.
"Hvis noen smiler uforsiktig, kan munnen smile, men smilet når ikke øynene opp. Mikrouttrykk er mer subtile enn det, og raskere," medgründer og administrerende direktør Allan Ponniah, som også er en plastisk og rekonstruktiv kirurg i London, fortalte avisen.
Facesoft har henvendt seg til politiet i Mumbai om å bruke systemet for å overvåke folkemengdene for å oppdage den utviklende mobildynamikken, sa Ponniah. Den har også tildelt produktet til politistyrker i Storbritannia
Bruken av AI-algoritmer blant politiet har vekket kontroverser den siste tiden. En forskergruppe hvis medlemmer inkluderer Facebook Inc., Microsoft Corp., Alphabet Inc., Amazon.com Inc. og Apple Inc publiserte en rapport i april om at gjeldende algoritmer som skulle hjelpe politiet med å bestemme hvem som skal innvilges kausjon, prøveløslatelse eller prøvetid, og som hjelper dommere med å ta straffeutmålingsvedtak, er potensielt partiske, ugjennomsiktige og fungerer kanskje ikke engang.