EU-kommisjonen hilser FNs agenda for bærekraftig utvikling fra 2030 velkommen

Del denne historien!

2030 Agenda, en universell ramme for alle land for å utrydde fattigdom og oppnå bærekraftig utvikling av 2030, inkluderer et ambisiøst sett med 17 bærekraftige utviklingsmål og vil bli vedtatt i dag på et spesielt FN-toppmøte.

De 2030 Agenda for bærekraftig utvikling som skal vedtas i dag av forente nasjoner fastsetter et globalt rammeverk for å utrydde fattigdom og oppnå bærekraftig utvikling ved 2030, og bygger videre påTusenårsmålene (MDG) adoptert i 2000. Som den første globale avtalen som noensinne setter en universell, omfattende handlingsagenda, inkluderer 2030 Agenda et ambisiøst sett med 17 Sustainable Development Goals (SDGs) og 169-tilknyttede mål, som mobiliserer alle land og interessenter for å oppnå og påvirke innenrikspolitikk. 2030 Agenda inkluderer også FN Addis Abeba Handling Agenda vedtatt i juli som beskriver de forskjellige midlene som er nødvendige for å implementere 2030 Agenda, inkludert innenlandske ressurser, privat finans og offisiell utviklingshjelp (ODA).

EU har vært ledende på å bidra til denne prosessen fra starten av. Det er nå opptatt av å ta denne dagsorden videre, både i EU (for eksempel gjennom kommende EU-initiativer som, bl.a, Circular Economy Strategy som er utformet for å adressere mer bærekraftige produksjons- og forbruksmønstre) og gjennom EUs eksterne politikk ved å støtte implementeringsarbeidet i andre land, særlig de som er mest i nød.

Første visepresident Frans Timmermans, ansvarlig for bærekraftig utvikling og leder kommisjonens delegasjon på vegne av president Juncker, sa: “Denne avtalen er en historisk begivenhet, og et viktig skritt fremover for global handling for bærekraftig utvikling. Jeg er stolt av å si at EU fra starten har vært sterkt forpliktet til å nå et ambisiøst resultat, med en universell agenda for alle land, både rike og fattige, og som integrerer bærekraftsøkonomiske, sosiale og miljømessige dimensjoner. Resultatet er en landemerkeprestasjon som forener hele verden rundt felles mål for en mer bærekraftig fremtid. Vi er fast bestemt på å gjennomføre Agenda 2030 som vil forme vår interne og eksterne politikk, og sikre at EU spiller sin fulle rolle ”.FNs toppmøte for å vedta den nye 2030-agendaen finner sted ved FNs hovedkvarter i New York 25-27 september og vil delta på mer enn 150 stats- og regjeringssjefer fra hele verden. EU-kommisjonen er representert av første visepresident FransTimmermans, Høy representant for utenrikssaker og sikkerhetspolitikk / visepresident for kommisjonen Federica Mogherini og kommisjonær for internasjonalt samarbeid og utvikling Neven Mimica.

Bakgrunn

På tusenårsmålene

Millennium Development Goals (MDGs) har vist at å sette mål kan bidra til å drive enestående fremgang over hele kloden og oppnådde bemerkelsesverdige resultater. De har veiledet EUs utviklingspolitikk i 15 år, og EU har gitt et stort bidrag til å nå målene. EU og dets medlemsstater er samlet den verdens største utviklingsgiver langt, gir 58 milliarder euro i 2014.

På den nye 2030 Agenda

Agenda 2030 ('Transforming our World: the 2030 Agenda for Sustainable Development) ble uformelt enige om enighet i FN i august i år, og henviste til dette toppmøtet for formell vedtakelse av generalforsamlingen. Addis Abeba-handlingsagendaen som ble avtalt i juli, utgjør også en integrert del av 2030-agendaen ved å angi verktøy, politikk og ressurser som må settes på plass for å sikre at den kan implementeres.

Vedtakelsen av 2030-agendaen vil markere kulminasjonen av en inkluderende treårsprosess (tidligere kjent som “utviklingsagendaen etter 2015”) og som var preget av enestående deltakelse fra sivilsamfunnet og andre interessenter. Det følger videre fra Millennium Development Goals (MDGs), Rio + 20 FN-konferansen om bærekraftig utvikling og finansiering for utviklingskonferanser. Det vil også bidra til de pågående forhandlingene om en ny global klimaendringsavtale som skal inngås i desember i Paris.

Den nye 2030-agendaen vil definere hvordan det internasjonale samfunnet samarbeider om et globalt engasjement for en annen type fremtid for mennesker og planeten - en som vil sette verden på en vei mot bærekraftig utvikling. Mens tusenårsmålene (MDG) målrettet utviklingsland, er 2030 Agenda den første globale avtalen som noensinne setter en universell, omfattende handlingsplan som vil berøre alle land, inkludert innenrikspolitikk.

De 17 nye målene for bærekraftig utvikling (kjent som "SDGs") og 169 tilknyttede mål balanserer de tre dimensjonene av bærekraftig utvikling - miljømessig, sosial og økonomisk - som dekker områder som fattigdom, ulikhet, matsikkerhet, helse, bærekraftig forbruk og produksjon , vekst, sysselsetting, infrastruktur, bærekraftig forvaltning av naturressurser, klimaendringer, samt likestilling, fredelige og inkluderende samfunn, tilgang til domstol og ansvarlige institusjoner.

Det nye målsettingen vil sikre at verden fortsetter å levere de tidligere MDG- og Rio-forpliktelsene, samtidig som det også inkluderer mål for en rekke andre områder. Fremgangen mot MDG-ene har vært ujevn verden over, og ikke alle mål ble nådd. De geopolitiske endringene de siste 15 årene har ført til en erkjennelse av at et mer universelt sett av mål, som krever integrerte løsninger, nå er mer passende. Den nye agendaen er mye bredere og gjelder for alle land. Det skjedde i en enestående deltakerprosess som engasjerte mennesker fra hele verden.

Som en universell avtale vil implementeringen av den nye Agenda kreve handlinger fra alle land. Det vil understøttes av et globalt partnerskap som mobiliserer tiltak fra regjeringer og interessenter på alle nivåer. Denne agendaen vil ha en sterk oppfølgings- og evalueringsmekanisme, som gjør det mulig å overvåke fremdriften i implementeringen og vil sikre ansvarlighet overfor innbyggerne våre. En viktig innovasjon i 2030-agendaen er en erkjennelse av at arbeid for bærekraftig utvikling krever samtidig fremdrift på tre fronter, med økonomiske, sosiale og miljømessige spørsmål som blir taklet sammen på en integrert måte.

Hele spekteret av ressurser, både nasjonale og internasjonale, offentlige og private, vil være nødvendig for en vellykket implementering. Alle land vil trenge å bidra med sin rettferdige andel ved å ta hensyn til utviklingsnivåer, nasjonale sammenhenger og kapasiteter. Nasjonalt eierskap og ansvarlighet vil være av sentral betydning for å nå dagsordenen.

Les hele pressemeldingen her ...

Abonner!
Varsle om
gjest

0 kommentarer
Inline tilbakemeldinger
Se alle kommentarer