EU-kommisjonen: Mainstreaming Sustainable Policies For European Future

De Kommunikasjon om de neste trinnene for en bærekraftig europeisk fremtid, presentert av visepresident Timmermans, omfatter de økonomiske, sosiale og miljømessige dimensjonene ved bærekraftig utvikling, så vel som styring, innen EU og globalt. Bærekraftig utvikling er et delt ansvar fra Den europeiske union, medlemsstatene og alle interessenter. Det er en felles agenda for innbyggere, organisasjoner og virksomheter i deres hverdag og drift. Samfunnet for øvrig trenger å innta bærekraft som et ledende prinsipp i de mange valg som hver innbygger, selskap og sivilsamfunn tar hver dag. Denne kommunikasjonen kombinerer SDG-ene i 2030 Agenda til de europeiske politiske rammene og kommisjonens prioriteringer, vurderer hvor vi står, identifiserer de mest relevante bærekraftsproblemene og sikrer at alle våre handlinger og politiske initiativer, innen EU og globalt, tar SDG-ene på styret i begynnelsen.

Hva er målene for bærekraftig utvikling (SDG)?

2015 markerte et avgjørende år for bærekraftig utvikling over hele verden. Verdensledere vedtok på 70. FNs generalforsamling den 25 september 2015 et nytt globalt rammeverk for bærekraftig utvikling: 2030 Agenda for bærekraftig utvikling (heretter "2030-agendaen") som har kjernen Sustainable Development Goals (SDGs).

EU var medvirkende til å utforme den globale Agenda 2030, som nå har blitt verdensplan for global bærekraftig utvikling. Agenda 2030 representerer en forpliktelse til å utrydde fattigdom og oppnå bærekraftig utvikling innen 2030 over hele verden. De 17 SDG-ene og deres 169 tilknyttede mål er av global karakter, universelt anvendelige og sammenkoblet. Agenda 2030 integrerer på en balansert måte de tre dimensjonene av bærekraftig utvikling.

Hvordan vil kommisjonen implementere SDG-ene?

EU vil gjennomføre Agenda 2030 og SDG, sammen med sine medlemsstater, i tråd med subsidiaritetsprinsippet. EUs svar på 2030-agendaen vil omfatte to arbeidsstrømmer: den første er å integrere SDG i den europeiske politiske rammen og nåværende kommisjonens prioriteringer; den andre er å lansere refleksjon over å videreutvikle vår langsiktige visjon og fokuset på sektorpolitikken etter 2020, for å forberede den langsiktige implementeringen av SDG.

Bærekraftig utvikling krever en helhetlig og sektorovergripende politisk tilnærming for å sikre at økonomiske, sosiale og miljømessige utfordringer håndteres sammen. Kommisjonens nye struktur med visepresidenter og en prosjektbasert tilnærming er et viktig instrument som letter denne måten å jobbe på, og skaper en mer samordnet og gjensidig forsterkende agenda. Den første visepresidenten vil spille en koordinerende rolle i å videreføre kommisjonens arbeid med å aktivt implementere 2030-agendaen.

Kommisjonen integrerer bærekraftig utvikling i all europeisk politikk, og bruker verktøy som konsekvensutredninger for å evaluere miljømessige, sosiale og økonomiske konsekvenser slik at bærekraft blir behørig vurdert og innarbeidet i. Etterfølgende evalueringer av lovgivningen må også analysere alle tre dimensjoner i en sterk integrert nærme seg.

SDG-er er en samarbeidsagenda mellom alle nivåer av regjering og sivilt samfunn, signert av alle FN-medlemmer. Implementering vil bli videreført i samarbeid med alle interessenter. I den anledning vil kommisjonen lansere en ny plattform for flere interessenter.

Hvordan vil kommisjonen måle implementeringen av SDG-ene?

Å holde oversikt over fremdriften på en systematisk og gjennomsiktig måte er essensielt. EU, i koordinering med sine medlemsstater, er forpliktet til å spille en aktiv rolle på hvert nivå, maksimere fremgangen mot SDG-ene, sikre ansvarlighet overfor innbyggerne og sikre at ingen blir liggende igjen.

FNs statistiske kommisjon ble i mars 2016 enige om et indikatorramme som omfatter 230-indikatorer som et praktisk utgangspunkt for global overvåking. På nasjonalt nivå blir FN bedt av FN om å få på plass systemer for måling av fremdrift og rapportering. Kommisjonen vil bidra ved å overvåke, rapportere og gjennomgå fremdriften mot målene for bærekraftig utvikling i EU-sammenheng.

En første oversikt over hvor EU og dets medlemsstater står med tanke på SDG-ene finner du i Eurostat-publikasjonen som ble gitt ut parallelt med denne kommunikasjonen. Fra 2017 og utover vil kommisjonen gjennomføre mer detaljert regelmessig overvåking av målene for bærekraftig utvikling i EU-sammenheng, utvikle et referanseindikatorramme for dette formålet og trekke på et bredt spekter av løpende overvåking og vurdering på tvers av Kommisjonen, byråer, europeiske eksterne Handlingstjeneste og medlemsland.

Hvordan vil kommisjonen finansiere implementeringen av SDG-ene?

EU-budsjettet utfyller nasjonale budsjetter og det brede settet med EUs politikk og reguleringsinstrumenter for å takle utfordringer både på europeisk og på internasjonalt nivå. Kommisjonen har allerede i stor grad innlemmet økonomiske, sosiale og miljømessige dimensjoner, som er kjernen i SDG, i EUs budsjett og utgiftsprogrammer. Resultatrammeverket for EUs utgiftsprogrammer for 2014-2020 inneholder allerede relevante elementer for å rapportere om de tre dimensjonene. EUs budsjett fokusert på resultater (BFOR) satser også på å sikre at hver euro av europeiske skattebetalers penger som brukes, bidrar så mye som mulig til å forbedre vår fremtid. Ser vi frem til den flerårige økonomiske rammen utover 2020, vil kommisjonen undersøke hvordan EUs budsjetter og fremtidige økonomiske programmer best kan fortsette å tilstrekkelig bidra til gjennomføringen av 2030-agendaen og støtte medlemsstatene i deres innsats.

Hvordan bidrar Juncker-kommisjonens ti politiske prioriteringer til å oppnå SDG?

Den nåværende kommisjonens politiske agenda er fokusert på arbeidsplasser, vekst, rettferdighet og demokratisk endring. De ti prioriteringer av agendaen berører viktige utfordringer for Europa. Mange av målene for bærekraftig utvikling er dypt sammenvevd med disse utfordringene og kommisjonens mål under de ti prioriteringene, inkludert overgangen til en sirkulær økonomi, energiunionen, kvalitetsutdanning, opplæring og ungdomsgarantien, bærekraftig økonomi og den europeiske søylen for sosiale rettigheter. . Å utnytte synergiene mellom SDG-ene og Kommisjonens høyeste prioriteringer fullt ut, sikrer sterkt politisk eierskap og unngår at implementeringen av SDG-ene skjer i et politisk vakuum.

Hvordan bidrar annen EU-politikk til å oppnå SDG-ene?

En full oversikt over hvordan europeiske politikker og handlinger bidrar til målene for bærekraftig utvikling presenteres i arbeidsdokumentet som følger med denne kommunikasjonen. For hver av 17 SDG-er blir de mest aktuelle handlingene som EU foretar seg oppsummert.

Kartleggingsøvelsen viser at dagens EU-politikk adresserer alle 17-mål. Europe 2020-strategien spiller en viktig rolle i å adressere flere av SDG-ene. Selv om Europa kan vise til gode prestasjoner og fremskritt under alle mål, vil det være nødvendig med styrket implementering og ytterligere fokuserte tiltak på alle områder for å implementere hele Agenda av 2030. Hvilke virkemidler som brukes til å levere på individuelle SDG-er avhenger av hvor ansvarsfordelingen ligger mellom EU og medlemsstatene.

Hvordan vil EU fremme 2030 Agenda over hele verden?

Visjonen til 2030-agendaen er helt i samsvar med målene for EUs eksterne tiltak, inkludert jakten på bærekraftig utvikling. Den globale strategien for utenriks- og sikkerhetspolitikk for EU angir den strategiske retningen for EUs eksterne handlinger og identifiserer klare koblinger til 2030-agendaen. Den understreker viktigheten av en omfattende tilnærming i EUs eksterne handlinger og behovet for en integrert EU-tilnærming for å øke EUs innvirkning på å reagere på og forhindre voldelige konflikter og kriser, samt å forbedre sammenheng mellom EU og dets medlemsstater.

SDG-ene vil være en tverrgående dimensjon av alt arbeidet med å videreføre den globale strategien. Den globale strategien understreker at det er en direkte kobling mellom vår sikkerhet og velstand i våre omkringliggende regioner, inkludert EU-utvidelsen og nabolandene. Å gjenkjenne SDG-ene, fremme staters og samfunners motstandskraft på alle nivåer, er en måte å fremme stabilitet og bærekraftig utvikling globalt, samtidig som det styrker Europas egen sikkerhet og velstand.

Den nye europeiske konsensus om utvikling - som et forslag presenteres av EU-kommisjonen i dag - vil være et viktig element i EUs globale svar på utfordringen fra 2030-agendaen om å utrydde fattigdom og oppnå bærekraftig utvikling innen 2030 over hele verden. Kommisjonens forslag legger frem en felles visjon og ramme for handling for alle EU-institusjoner og alle medlemsstater, innrammet rundt de fem sentrale temaene i Agenda 2030: mennesker, planet, velstand, fred og partnerskap. Den legger særlig vekt på tverrgående drivere for utvikling, som likestilling, ungdom, bærekraftig energi og klimatiltak, investeringer, migrasjon og mobilitet, og søker å mobilisere alle virkemidler: bistand, investeringer og innenlandske ressurser, støttet av lyd politikk.

EUs utviklingspolitikk ledet av den nye europeiske konsensus om utvikling, EUs utvidelsespolitikk, europeisk nabolagspolitikk, den europeiske eksterne investeringsplanen, EUs humanitære bistand og EUs handelspolitikk, samt det fornyede partnerskapet med Afrika, Karibia og Stillehavet, vil alle gi et viktig bidrag til oppnåelsen av SDG.

Hva er neste?

Kommisjonen vil integrere målene for bærekraftig utvikling i EUs politikk og initiativer, med bærekraftig utvikling som et viktig ledende prinsipp for all sin politikk. Det vil bruke verktøyene for bedre regulering for å sikre at bærekraftsdimensjonen blir tatt med i politikken. Eksisterende og ny politikk bør ta hensyn til de tre dimensjonene av bærekraftig utvikling - sosial, miljømessig og økonomisk - på en balansert måte. Kommisjonen vil fra og med 2017 regelmessig rapportere om EUs fremgang mot implementeringen av 2030-agendaen, og vil starte refleksjonsarbeid for å videreutvikle en langsiktig visjon i et perspektiv etter 2020.

For å fremme bærekraftig utvikling rundt om i verden vil EU fortsette å samarbeide med eksterne partnere, ved å bruke alle verktøyene som er tilgjengelige under dens eksterne politikk og støtter særlig innsatsen i utviklingsland gjennom implementeringen av den nye konsensus.

Kommisjonen vil også lansere en plattform med flere interessenter med en rolle i oppfølgingen og utvekslingen av god praksis for implementering av SDG på tvers av sektorer, på medlemsland og på EU-nivå.

20. desember vil Kommisjonen organisere en konferanse i Brussel om SDG: “Europas svar på bærekraftsutfordringer. Leverer på FNs dagsorden 2030. ” Med flere høyttalere på høyt nivå.

Les hele historien her ...