I løpet av de siste to årene har urbane spørsmål - fra bærekraft i det bygde miljøet, til ulikhet i byer - blitt en internasjonal prioritering. Byer på sin side tar en viktigere rolle i global politikk; de vekst av bydiplomati har smidd hundrevis av bynettverk og tusenvis av transnasjonale tiltak.
Denne utviklingen har forstyrret den etablerte politiske ordenen. Byer forholder seg nå direkte til globale instrumenter, traktater og forpliktelser, som ofte omgår stater - som det fremgår av trinnene tatt av mange byer å implementere Parisavtalen om klimaendringer, til tross for motstand fra sentrale myndigheter.
Denne innsatsen blir møtt med økende anerkjennelse - ikke minst av FN (FN), som har innført et urbant fokus for forhandlinger og avtaler av internasjonal betydning, som f.eks. Sendai Framework for reduksjon av katastrofe, det universelt bindende Sustainable Development Goals(SDGs), og Addis Abeba agenda på finansiering av bærekraftig utvikling.
Kanskje den mest relevante utviklingen ennå, var da 170 av FNs medlemsland ble enige om New Urban Agenda - et veikart for å veilede veksten av byer de neste 30 årene - kl habitat III konferanse i Quito, Ecuador i oktober, 2016.
Likevel reiste prosessen frem til og utover Habitat III spørsmål om FN er egnet til formål når det gjelder å takle store globale urbane utfordringer. Disse bekymringene materialiserte seg i utnevnelse av et uavhengig panel om effektiviteten til FN-habitat - byrået som er ansvarlig for FNs arbeid med menneskelige bosetninger og byutvikling.
Panelet rapporterte om funnene kl et møte på høyt nivå fra FNs generalforsamling (UNGA) over september 5 og 6, der jeg talte for akademia, og ga mine innspill til panelets anbefalinger sammen med en rekke andre representanter og delegater involvert i FN-Habitat.
Tid for reform
Diskusjonene gjorde det klart at reformen allerede er på gang, og velkommen på FNs høyeste nivå. Som FNs visestatssekretær Amina Mohammed sa i åpningstalen sin, erkjenner organisasjonen nå at “den globale responsen på løftet om urbanisering har vært utilstrekkelig”.
Fet anbefaling er nødvendig, ettersom for mye av det urbane arbeidet i FN-systemet er fragmentert på tvers av organisasjonens armer. Innsatsen er høy, siden reformen av FN-Habitat blir sett av Mohammed som en "lakmustest for FNs reformambisjoner" - så langt, et sentralt fokus for den nye FNs generalsekretær António Guterres, som tiltrådte i januar 2017.
Jeg bor i Edmonton, en mellomstor by i Alberta Canada. Ordføreren vår og rådet er en gjeng med indoktrinerte frikanter for bærekraftig utvikling. Folk har forsømt kommunepolitikk og tenker at all makt ligger på provins- / statlige og føderale nivå. Faktisk gjenvalgte dommerkomponenter i byløp griper mer og mer makt og endrer livene våre enten vi liker det eller ikke. Det er på tide at konservative ikke blir mobbet av disse lokalpolitikerne med en globalistisk agenda. Kanskje den eneste måten å gjøre det på er å begynne å bygge politiske partier på lokalt nivå.