Kvinnen som ledet verden til sin første avtale om klimaendringer, har nå et nytt oppdrag: Stopp utslipp fra å øke med 2020. I forkant av det kommende MIECF 2018-arrangementet, deler hun hvorfor byer har nøkkelen til suksess for klimatiltak.
Et av de mest ikoniske fotografiene fra undertegningen av Parisavtalen i den franske hovedstaden i 2015 viser en rekke FN-tjenestemenn og globale ledere som står ved et podium, med hender som ble løftet i triumf da de feiret verdens første universelle avtale om klimaendringer .
Midt i dette bildet, som skiller seg ut fra et hav av svart i en lyseblå drakt, er Christiana Figueres, den tidligere utøvende sekretæren for FNs rammekonvensjon om klimaendringer (UNFCCC). Hun er også kvinnen som ledet de komplekse og falske forhandlingene blant 195 globale ledere for å låse seg inn en avtale som vil se hele verdenssamfunnet arbeide for å takle den globale oppvarmingen ved 2 grader Celsius over preindustrielle nivåer, i et forsøk på å unngå farlig klima endring.
Mer enn to år har gått siden den milepælen globale begivenheten, men den 61 år gamle kostrikanske diplomaten som trakk seg ut av FN-posten hennes i midten av 2016, har ikke gitt opp sin innsats for å samle folk over hele verden til å ta sterke klimatiltak.
I disse dager bruker hun mye av tiden sin på å jobbe mot et mål som er like ambisiøst som å gjete 195-nasjoner mot en felles avtale: Avslutte den oppadgående banen for klimagassutslipp og sørge for at de begynner å avta med 2020.
Hun er samtaler for Mission 2020, en organisasjon som tar sikte på å bøye kurven for globale utslipp i løpet av de neste to årene, og også nestleder for Global Covenant of Mayors for Climate and Energy, og en verdensleder for verdensbanken, blant andre roller.
I et nylig intervju med Eco-Business sier Figueres, som vil holde hovedtalen som den kommende Macao International Environmental Co-operation Forum & Exhibition (MIECF) konferansen, sier: “Byer er nøkkelen til fremtiden til denne planeten, for to enkle grunner ”.
Først vil nesten tre fjerdedeler av verdens befolkning bo i byer i løpet av de neste 20 årene. For det andre er byer fra et regionalt perspektiv de høyeste utslippene av klimagasser, sier hun.
"Hvis vi ikke skaper bedre byer, kan 80 prosent av de globale utslippene komme fra byer," legger hun til.
Klimagassutslipp er ikke det eneste byene må kjempe med, legger Figueres til. I tillegg til deres voksende befolkning og karbonavtrykk sliter urbane områder med utfordringer som luftforurensning, utilstrekkelig transport og infrastruktur og matsikkerhet.
Men i møte med en så enorm utfordring ligger en massiv mulighet, sier Figueres. "Omlag 60 prosent av all den urbane infrastrukturen vi kommer til å trenge har ikke en gang blitt bygget ennå," sier hun. "Det er en mulighet til å gjøre byene mye mer bærekraftige, mye mer levelige og absolutt mye mer energieffektive."