Som et teknokrati som forfølger en helt konstruert verden, har Kina massivt sensurert sitt interne internett. Nå ser den utenfor grensene for å sensurere resten av verden. Dette er drakonisk og farlig, men få i Vesten har riktig festet Kinas intensjoner eller strategier. ⁃ TN Editor
Innenfor sine digitale grenser har Kina lenge sensurert hva folket leste og sier på nettet. Nå går det i økende grad utover sine egne nettsteder for å politiere hva folk og selskaper sier om det over hele verden.
I årevis har Kina utøvd digital kontroll med et system med internettfiltre kjent som Stor brannmur, som lar myndigheter begrense hva folk ser på nettet. For å utvide sin sensurinnsats, våger Beijing utenfor Great Firewall og legger mer vekt på hva innbyggerne sier på apper og tjenester som ikke er kinesisk.
Som en del av dette skiftet har Beijing til tider presset utenlandske selskaper som Google og Facebook, som begge er blokkert i Kina, for å ta ned bestemt innhold. Andre ganger har den omgått utenlandske selskaper fullstendig og i stedet direkte presset brukere av globale sosiale medier til å oppmuntre til selvsensur.
Denne innsatsen akselererer når president Xi Jinping befester sin makt. Det forventes den kinesiske ledelsen offisielt avskaffe termingrenser på et møte som begynner neste uke, og gir Mr. Xi en større myndighet over landets retning.
Zhang Guanghong oppdaget nylig det skiftende landskapet for teknologi fra første hånd. Zhang, en kinesisk menneskerettighetsaktivist, bestemte seg i fjor høst for å dele en artikkel med en gruppe vennesider og utenfor Kina som kritiserte Kinas president. For å gjøre det brukte han WhatsApp, en amerikansk app eid av Facebook som nesten ingen bruker i Kina.
I september ble Mr. Zhang arrestert i Kina; han forventes snart tiltalt for fornærmelse av Kinas regjering og kommunistpartiet. Bevisene inkluderte ifølge advokaten utskrifter av hva Mr. Zhang delte og sa i WhatsApp-gruppen.
Denne informasjonen ble sannsynligvis innhentet ved å hacking telefonen hans eller gjennom en spion i gruppechatten hans, sa Kinas tekniske eksperter, uten å involvere WhatsApp. Saken til Mr. Zhang er et av de første kjente eksemplene på at kinesiske myndigheter bruker samtaler fra en ikke-kinesisk chat-app som bevis - og den sender en advarsel til de på den amerikanske plattformen, som er kryptert, om at de også kan stilles til ansvar. for det som er sagt der.
"Kina kaster stadig mer vekt," sier Joshua Rosenzweig, analytiker i Amnesty International.
Etter hvert som Mr. Xi hevder seg og forresten til den kinesiske geopolitiske makten, har Kina også blitt mer komfortabel med å projisere Mr. Xis visjon om et tett kontrollert internett. Beijing hadde lenge vært tilfreds med å blokkere utenlandske internettselskaper og politiere de hjemmegrodde alternativene som spirte opp for å ta plass, men det er nå direkte å presse enkeltpersoner eller be om at selskaper samarbeider med sin sensur på nettet.
wpDiscuz