Brookings institusjon: Bærekraftig utvikling etterlyser ny type nasjonalt lederskap

Del denne historien!
Den elitistiske Brookings Institution fremmer offentlig-privat partnerskap, også kalt 'Blended Finance', som en måte å oppnå bærekraftig utvikling på. Selvfølgelig er dette også 100% FN-politikk, og fører til at teknokratledelse bruker pseudovitenskap for å endre atferden til innbyggerne. ⁃ TN Editor

Tre år etter at verdenssamfunnet forpliktet seg til de ambisiøse målene for bærekraftig utvikling (SDG) som ble lagt frem av 2030 Agenda, sliter fortsatt 30-landene som er medlemmer av OECD Development Assistance Committee (DAC) for å oversette denne rammen innenlands. Gjeldende for både rike og fattige nasjoner gir SDG-er et rammeverk for kollektiv handling som fremhever den gjensidige avhengigheten av utviklingsprioriteringer, land og mennesker. Oppnåelse av de ambisiøse målene ved 2030 vil innebære harmonisering på tvers av mange sektorer - fra utdanning, til byutvikling, til vannforsyning, til klimaforebygging, til mødre og barns helse, for bare å nevne noen få prioriterte områder.

Det er ingen størrelse som passer til alle løsningene, men innsatsen må tydeligvis være omfattende. For å akselerere fremgangen og redusere risikoen for at land faller utenfor banen, har OECD-DAC og Global Economy and Development-programmet ved Brookings Institution nylig arrangert en rundbord for DAC-medlemmer for å dele erfaringer med å implementere SDG-ene ved å lede hele regjeringsinnsats mens de mobiliserer andre interessenter.

Nasjonale myndigheter ønsker kanskje å vurdere en todimensjonal tilnærming når de tar på seg SDG-ene. For det første bør de innta en helhet av regjeringen tilnærming - sette nasjonale prioriteringer basert på egne forhold mens de investerer internasjonalt for å drive global fremgang. For det andre bør de vurdere en hel samfunnstilnærming - gi lederskap for å mobilisere og utnytte bidragene fra et mangfoldig sett av interessenter.

[the_ad id = "11018 ″]

Våre spørsmål rundt rundbordssiden dukker opp for videre utforskning: Hva er den beste måten for regjeringer å organisere og samle innenlandske og globale utviklingsprioriteringer? Hvordan kan regjeringer lede SDG-implementering, samtidig som de lar rom for andre å lede, og maksimere bidragene fra alle involverte? I hvilken grad kan politisk sammenheng påskynde fremdriften, og hvor begynner land?

Noen få viktige innsikter

Nasjonalt statlig eierskap må gå utover globale utviklingsbyråer og arkitektur. Politisk innkjøp på høyt nivå er kritisk, da det hjelper nasjonale regjeringer å omorganisere sine politiske rammer, planer og budsjetter for å oppnå SDG-ene. Suksessen til SDG-ene avhenger av regjeringenes evne til å fremme institusjonelt samarbeid og skape eierskap på tvers av institusjoner, både nasjonale og globale. Å komme dit krever ledelse fra toppen.

Oppmerksomhet og støtte på høyt nivå fra finansministre og deres statskasser kan være kraftig katalytisk. Ressursstrategier må gå utover bistandsbudsjetter alene til pakker som slipper løs finansiering for utvikling, både fra andre departementer, så vel som private investorer og bedrifter.

Denne blandede tilnærmingen til å bruke utviklingsfinansiering for å mobilisere tilleggsfinansiering til bærekraftig utvikling eller blandet finansiering brukes allerede i 17 DAC medlemsland. OECD-rapporten Gjøre blandet finansarbeid for SDG-ene fremhever at blandet finansiering har potensial til å slippe løs større finansieringsnivåer for utvikling, og at giverregjeringer må sørge for at ressursene som mobiliseres er rettet mot et bredt spekter av utviklingsspørsmål for å imøtekomme SDG-behovene.

Revisorer er også godt posisjonert for å gi kritisk ledelse og støtte til regjeringer i deres bestrebelser på å oppnå SDG-ene. Å innlemme SDG-ene i resultatmål og foreslåtte resultater av regjeringsinnsats fremmer en sammenhengende tilnærming som krusninger ut i en agenda som er delt på forskjellige nivåer av byråkratiet regjeringen over hele verden. Innsamling av globalt gyldig informasjon om regjeringens fremgang på en lett tilgjengelig måte vil tjene som en sterk ledende styrke for å føre 2030 Agenda for bærekraftig utvikling fremover.

Regjeringer må føre et sammenhengende politikk og regelverk for å integrere SDG-ene på tvers av sektorer, sørge for at deres politikk er på skinner både innenlands og internasjonalt. Mens DAC-medlemmer mobiliserer for å implementere SDGs innenlands, må de fortsette å samarbeide med internasjonale partnere for å fremme fremskritt over hele verden. Målene, ofte sammenkoblet, kan kreve å ta tøffe beslutninger om avveininger og takle hindringer for eierskap og gjennomføring. Investeringer i politisk sammenheng må prioriteres og også omfatte en mekanisme for løsning av konflikter, ettersom regjeringsmål uunngåelig vil komme i konflikt med hverandre.

Myriad multilaterale og regionale institusjoner og plattformer tilpasser seg denne dagsorden.

Les hele historien her ...

Abonner!
Varsle om
gjest

0 kommentarer
Inline tilbakemeldinger
Se alle kommentarer