Brookings: Global utgifter på SDG overstiger nå $ 20 billioner

Å helle flere farger maling i en enkelt bøtte gir et grått basseng med møkk, ikke en skinnende regnbue. Også med diskusjoner om finansiering av SDG-er (Sustainable Development Goals). Å blande for mange saker inn i den samme debatten fører til politisk gjørmete heller enn praktiske gjennombrudd. Finansiering av SDG-ene krever mye mer uenighet: å pakke ut de spesifikke problemene, som krever spesifikke ressurser, på bestemte steder.

I et kommende dokument zoomer vi ut det globale SDG-finansieringslandskapet for å zoome inn på landsspesifikke kontekster og gap. Spesielt vurderer vi hvor mye verdens regjeringer allerede bruker på SDG-relaterte spørsmål hvert år, hvordan utgiftene varierer mellom inntektsnivåene og hvordan utgiftsmønstrene knytter seg til land-for-land-estimater av behov. Vi fokuserer på offentlig sektor på grunn av dets hovedansvar for å takle både de offentlige godene og de "ingen etterlot seg" spørsmålene som er innebygd i SDG-ene og 2015 Addis Abebas handlingsagenda for finansiering av utvikling, sistnevnte inkludert en "sosial kompakt" forpliktelse til å gi universell tilgang til grunnleggende tjenester. Denne forskningen kan betraktes som en komplementær til vurderingene av hvor privat sektor best kan bidra til SDG-finansiering. Nedenfor oppsummerer vi noen foreløpige funn, og bemerker at alle resultatene er gjenstand for foredling når vi fullfører analysen.

1. GLOBAL OFFENTLIG SEKTOR SDG-UTGAVE ER ALLTID MER ENN $ 20 billioner per år

Vårt første viktige funn er at fra og med 2015 brukte regjeringer rundt om i verden allerede rundt $ 21 billioner dollar per år på SDG-relaterte sektorer: helse, utdanning, landbruk, sosial beskyttelse, infrastruktur, rettferdighet og bevaring. Hvis nylige globale økonomiske trender fortsetter under et forretnings-som-vanlig scenario, vil SDG-relaterte offentlige utgifter (heretter beskrevet enklere som "SDG-forbruk") sannsynligvis nå $ 33 billioner eller mer med 2030, i konstante dollar. Med andre ord vil de globale SDG-utgiftene i offentlig sektor alene vokse med rundt $ 12 billioner per år, ganske enkelt gjennom verdens pågående prosesser med økonomisk vekst.

Forteller denne ekstra $ 12 billioner per år SDG-utgifter oss noe om utsiktene for SDG-oppnåelse? Ikke i det hele tatt. De globale aggregatene er omtrent like nyttige som å spore verdens totale nedbør når du prøver å dyrke en plante i Sahel. For det første, som figur 1 viser, foregår majoriteten av dagens globale SDG-utgifter i høyinntektsland, og forteller oss veldig lite om hvor godt hver dollar er knyttet til SDG-utfall i hvert av disse landene, og forteller oss enda mindre om finansiering av tilstrekkelighet i lavinntektsland. For det andre vil trolig et flertall av SDG-utveksten til 2030 finne sted i hurtigvoksende øvre mellominntektsland (UMIC), men dette forteller oss igjen lite om hvordan de nye ressursene kan forme bedre SDG-utfall på disse stedene , eller hva som vil generere utfall på mindre økonomisk velstående steder.

I land med lavere mellominntekt anslår vi at de totale SDG-utgiftene vil øke fra rundt $ 780 milliarder dollar i 2015 til mer enn $ 1.9 billioner i 2030. Dette er spredt over en befolkning som sannsynligvis vil vokse fra 2.9 milliarder mennesker til 3.5 milliarder mennesker i samme periode, tilsvarende en vekst i utgiftene per innbygger fra rundt $ 265 til rundt $ 530. I mellomtiden anslår vi i lavinntektsland (LIC) med enda raskere befolkningsvekst, at SDG-relaterte utgifter vil øke fra bare rundt $ 70 milliarder dollar i 2015, omtrent $ 115 per innbygger, til nesten $ 180 milliarder dollar i 2030, omtrent $ 210 per innbygger. Dette tallet per innbygger utgjør en jevn 4 prosent årlig vekstrate i LIC-ene.

Til sammen indikerer disse tallene betydelig vekst i SDG-utgiftene på tvers av inntektsnivåer. Men de enorme variasjonene i størrelsesordener understreker også hvor lite veksten på flere millioner dollar i globale årlige SDG-forbruksaggregater betyr for eksempel i verdens fattigste land.

2. SDG SPENDER ØKER proporsjonalt med BNP per innbygger

Når vi legger et lag dypere, trekker forskningen vår oppmerksomhet til grensene for selv å vurdere gjennomsnitt etter inntektskategori. Som vist i figur 2 er det en klar sammenheng mellom offentlige SDG-utgifter og BNP per innbygger. For hver dollar med høyere inntekt har land i gjennomsnitt et tilsvarende høyere nivå på gjennomsnittlig SDG-utgifter. Når det tegnes en linje gjennom tverrsnittet, er det viktigere at helningen er større enn en, noe som antyder at SDG-utgiftene stiger raskere enn BNP per innbygger. For hvert 10 prosent høyere nivå av gjennomsnittlig BNP per innbygger, finner vi gjennomsnittlige SDG-utgifter til å være 13 prosent høyere.

Les hele historien her ...