"Malinvestment er en feil investering i gale produksjonslinjer, som uunngåelig fører til bortkastet kapital og økonomiske tap." (Ludwig von Mises) Malinvestment forårsaker bom og bobler, som for øyeblikket sees over hele verden. ⁃ TN Editor
Å helle flere farger maling i en enkelt bøtte gir et grått basseng med møkk, ikke en skinnende regnbue. Også med diskusjoner om finansiering av SDG-er (Sustainable Development Goals). Å blande for mange saker inn i den samme debatten fører til politisk gjørmete heller enn praktiske gjennombrudd. Finansiering av SDG-ene krever mye mer uenighet: å pakke ut de spesifikke problemene, som krever spesifikke ressurser, på bestemte steder.
I et kommende dokument zoomer vi ut det globale SDG-finansieringslandskapet for å zoome inn på landsspesifikke kontekster og gap. Spesielt vurderer vi hvor mye verdens regjeringer allerede bruker på SDG-relaterte spørsmål hvert år, hvordan utgiftene varierer mellom inntektsnivåene og hvordan utgiftsmønstrene knytter seg til land-for-land-estimater av behov. Vi fokuserer på offentlig sektor på grunn av dets hovedansvar for å takle både de offentlige godene og de "ingen etterlot seg" spørsmålene som er innebygd i SDG-ene og 2015 Addis Abebas handlingsagenda for finansiering av utvikling, sistnevnte inkludert en "sosial kompakt" forpliktelse til å gi universell tilgang til grunnleggende tjenester. Denne forskningen kan betraktes som en komplementær til vurderingene av hvor privat sektor best kan bidra til SDG-finansiering. Nedenfor oppsummerer vi noen foreløpige funn, og bemerker at alle resultatene er gjenstand for foredling når vi fullfører analysen.
1. GLOBAL OFFENTLIG SEKTOR SDG-UTGAVE ER ALLTID MER ENN $ 20 billioner per år
Vårt første viktige funn er at fra og med 2015 brukte regjeringer rundt om i verden allerede rundt $ 21 billioner dollar per år på SDG-relaterte sektorer: helse, utdanning, landbruk, sosial beskyttelse, infrastruktur, rettferdighet og bevaring. Hvis nylige globale økonomiske trender fortsetter under et forretnings-som-vanlig scenario, vil SDG-relaterte offentlige utgifter (heretter beskrevet enklere som "SDG-forbruk") sannsynligvis nå $ 33 billioner eller mer med 2030, i konstante dollar. Med andre ord vil de globale SDG-utgiftene i offentlig sektor alene vokse med rundt $ 12 billioner per år, ganske enkelt gjennom verdens pågående prosesser med økonomisk vekst.
Forteller denne ekstra $ 12 billioner per år SDG-utgifter oss noe om utsiktene for SDG-oppnåelse? Ikke i det hele tatt. De globale aggregatene er omtrent like nyttige som å spore verdens totale nedbør når du prøver å dyrke en plante i Sahel. For det første, som figur 1 viser, foregår majoriteten av dagens globale SDG-utgifter i høyinntektsland, og forteller oss veldig lite om hvor godt hver dollar er knyttet til SDG-utfall i hvert av disse landene, og forteller oss enda mindre om finansiering av tilstrekkelighet i lavinntektsland. For det andre vil trolig et flertall av SDG-utveksten til 2030 finne sted i hurtigvoksende øvre mellominntektsland (UMIC), men dette forteller oss igjen lite om hvordan de nye ressursene kan forme bedre SDG-utfall på disse stedene , eller hva som vil generere utfall på mindre økonomisk velstående steder.
I land med lavere mellominntekt anslår vi at de totale SDG-utgiftene vil øke fra rundt $ 780 milliarder dollar i 2015 til mer enn $ 1.9 billioner i 2030. Dette er spredt over en befolkning som sannsynligvis vil vokse fra 2.9 milliarder mennesker til 3.5 milliarder mennesker i samme periode, tilsvarende en vekst i utgiftene per innbygger fra rundt $ 265 til rundt $ 530. I mellomtiden anslår vi i lavinntektsland (LIC) med enda raskere befolkningsvekst, at SDG-relaterte utgifter vil øke fra bare rundt $ 70 milliarder dollar i 2015, omtrent $ 115 per innbygger, til nesten $ 180 milliarder dollar i 2030, omtrent $ 210 per innbygger. Dette tallet per innbygger utgjør en jevn 4 prosent årlig vekstrate i LIC-ene.
Til sammen indikerer disse tallene betydelig vekst i SDG-utgiftene på tvers av inntektsnivåer. Men de enorme variasjonene i størrelsesordener understreker også hvor lite veksten på flere millioner dollar i globale årlige SDG-forbruksaggregater betyr for eksempel i verdens fattigste land.
2. SDG SPENDER ØKER proporsjonalt med BNP per innbygger
Når vi legger et lag dypere, trekker forskningen vår oppmerksomhet til grensene for selv å vurdere gjennomsnitt etter inntektskategori. Som vist i figur 2 er det en klar sammenheng mellom offentlige SDG-utgifter og BNP per innbygger. For hver dollar med høyere inntekt har land i gjennomsnitt et tilsvarende høyere nivå på gjennomsnittlig SDG-utgifter. Når det tegnes en linje gjennom tverrsnittet, er det viktigere at helningen er større enn en, noe som antyder at SDG-utgiftene stiger raskere enn BNP per innbygger. For hvert 10 prosent høyere nivå av gjennomsnittlig BNP per innbygger, finner vi gjennomsnittlige SDG-utgifter til å være 13 prosent høyere.
DET ER TIDEN DU BEGYNNET Å FokusERE PÅ Å FÅ MOLTEN SALTREAKTORER BYGGT, i stedet for å kaste bort tid med den fornybare / bærekraftige / vind / sol / batteri-svindelen !!!
USA må få bygget disse enhetene NÅ før Kina begynner å selge dem til verden og blir den neste supermakten !!!
For sent. Målet er å eie verdens rikdom, med en mann som vil kontrollere verden, som de vil tilbe. De snakker om sin verdensleder. De tilber virkelig Satan, den dårlige fyren. Galskapen er dette, bla rundt på internett, og de vil si at det er Puttin. Men det er en dum løgn. Hvilke hyklere!