Å kaste teknologi ut til publikum uten kvalifisering eller hensyn til effektene på noen er uansvarlig, men dekning av forbrukerprodukter har pågått i flere tiår. I alle tilfeller er det advarselstom, eller "La kjøperen være forsiktig". ⁃ TN Editor
Den andre uken fikk mine veldig teknisk kyndige svigerforeldre nok en gang opp ideen om å kjøpe et leketøytablett til min pjokk. De ser hvor interessert han er i å trykke på knapper og knytter med rette nysgjerrigheten til alle ting elektronisk med farens lignende natur. Det er imidlertid en viktig generasjonsforskjell mellom mannen min og sønnen min: Min manns første erfaring med datamaskiner skjedde ikke før han var nær 10 år gammel. Sønnen min derimot er født inn i den digitale tidsalderen.
Både mannen min og jeg er sterkt imot å gi sønnen vår noen form for smart enhet, nettbrett eller annet, til han i det minste er på barneskolen, helst i de øvre klassene. Men det svigerforeldrene mine foreslår er et leketøytablett, som ligner en leketøy fjernkontroll eller mobiltelefon. De ville ikke gi ham den virkelige tingen, bare noe som ligner nok på det virkelige for å gjøre det spennende. Noe i meg lurer imidlertid på om et leketøytablett ikke ville være et slags gateway-stoff, og oppfordrer ham til å engasjere seg med den virkelige tingen lenge før han er klar til å påta seg den typen ansvar.
Det er lett nok å argumentere for hva som er skaden, helt til du undersøker hvilken innvirkning tabletter har på førskolens sinn. Mens studiet av småbarn og teknologi fremdeles er i sin spede begynnelse (ha ha) er resultatene skremmende, spesielt med tanke på kognitiv og sosial utvikling:
I Storbritannia er det rapportert om en eskalering av problemer forbundet med nettbrettbruk blant førskolebarn av Association of Teachers and Lectors. Disse inkluderer utviklingsforsinkelser i oppmerksomhetsspenn, motoriske ferdigheter og fingerferdighet, tale og sosialisering - i tillegg til en økning i aggressiv og antisosial atferd, overvekt og tretthet. Et økende antall små barn begynner på skolen uten nok fingerferdighet til å hente og leke med byggesteiner.
En samling lærere i Manchester ba om hjelp med “nettbrettetavhengighet”. En lærer i Nord-Irland beskrev elever som fikk spille dataspill i overkant før senga ankom i klassen dagen etter med det du kan kalle en “digital bakrus”, og oppmerksomheten spenner over “så begrenset at de like gjerne ikke kan være der”.
Jo Heywood, rektor for en privat barneskole i Ascot, Berkshire, har vært frittalende om hennes observasjon av at barn begynner på skolen på fem og seks år gammel med kommunikasjonsevnen til to- og treåringer, antagelig fordi foreldrene eller pleierne deres har "pacifying" dem med iPads i stedet for å snakke med dem. Dette sees hos barn med all sosial bakgrunn.
wpDiscuz
Takk for at du bringer dette opp på trykk. Hva vi bestemødre, tenker privat.