Storbritannia avslutter all privatliv ved å passere 'Snooper Charter'

Storbritannia har vedtatt det alle kaller "snøoperens charter", ellers kjent som loven om etterforskningsmakt.

Denne nye lovgivningen etablerer de juridiske rammene som gir myndighetene lov til å hacke inn enheter, nettverk og tjenester i bulk og lage enorme databaser med personlig informasjon om alle britiske borgere. Dette er et foreløpig skritt for en bevegelse for å ilegge briter over hele verden.

Dette er egentlig for å jakte penger, ikke terrorisme.

"Snooper's charter" krever internett-, telefon- og kommunikasjonsapp-selskaper for å lagre poster i 12 måneder og la myndighetene få tilgang til dem når de krever. Disse dataene vil omfatte alt du ser på eller søker på internett, samt alle telefonsamtaler og tekstmeldinger. I mellomtiden vil sikkerhetsbyråer kunne tvinge selskaper til å dekryptere data og unngå Apple-konfrontasjonen i USA. De legger også begrensninger i bruken av ende-til-ende-kryptering.

De vil ha ALT du gjør. Dette har absolutt ingenting å gjøre med terrorisme.

Dette er jakten på skatter som kommer på hodet i 2017.

Hackekraft

For første gang vil sikkerhetstjenester kunne hacke seg inn i datamaskiner, nettverk, mobile enheter, servere og mer under de foreslåtte planene. Praksisen er kjent som utstyrsforstyrrelser og er beskrevet i del 5, kapittel 2, av IP-regningen.

Dette kan omfatte nedlasting av data fra en mobiltelefon som blir stjålet eller uten tilsyn, eller programvare som sporer hver tastaturbokstav som blir trykket på blir installert på en bærbar datamaskin.

"Mer komplekse interferensutstyr kan innebære å utnytte eksisterende sårbarheter i programvare for å få kontroll over enheter eller nettverk for å eksternt utvinne materiale eller overvåke brukeren av enheten," heter det i et utkast til etiske retningslinjer.

Makten vil være tilgjengelig for politistyrker og etterretningstjenester. Det skal utstedes tegningsretter for at hacking skal finne sted.

Bulkhacking

For de som ikke bor i Storbritannia, men som har fått oppmerksomhet fra sikkerhetsbyråene, øker potensialet for å bli hacket. Bulkutstyrsforstyrrelser (kapittel 3 i IP-lovforslaget) tillater store hacks i "store operasjoner".

Data kan samles fra “et stort antall enheter på den angitte plasseringen”. Et utkast til retningslinjer sier at en fremmed region (selv om den ikke gir en størrelse) hvor det mistenkes at terrorisme kan bli målrettet, for eksempel. Som et resultat er det sannsynlig at dataene til uskyldige mennesker vil bli samlet inn.

Sikkerhets- og etterretningsbyråer må søke om en befaling fra utenriksministeren, og disse gruppene er de eneste menneskene som kan fullføre bulk hacks.

Kommissærer

Hjemmekontoret introduserer nye roller for å godkjenne warrants og håndtere saker som oppstår fra de nye maktene for å hjelpe med å føre tilsyn med de nye maktene. Undersøkelsesmaktskommissæren (IPC) og dommerkommisjonærer (del 8, kapittel 1 i IP-lovforslaget) vil bli oppnevnt av Theresa May, eller hvem som den fungerende statsministeren var den gangen.

IPC vil være seniordommer og støttes av andre høyesterettsdommere. "IPC vil revidere samsvar og foreta undersøkelser," sier regjeringen.

"Kommisjonæren vil rapportere offentlig og komme med anbefalinger om hva han finner i løpet av sitt arbeid," står det i veiledningen til det opprinnelige lovforslaget (side 6). "Han vil også publisere veiledning når det kreves om riktig bruk av etterforskningsmyndigheter."

Nettrekorder

Under IP-lovforslaget vil sikkerhetstjenester og politistyrker kunne få tilgang til kommunikasjonsdata når det er nødvendig for å hjelpe deres etterforskning. Dette betyr at historikk om Internett (Internett-tilkoblingsrekorder, i offisiell tale) må lagres i 12 måneder.

Leverandører av kommunikasjonstjenester, som inkluderer alt fra internettforetak og messetjenester til posttjenester, vil måtte lagre metadata om kommunikasjonen som blir gjort gjennom tjenestene deres.

Hvem, hva, når og hvor vil måtte lagres. Dette vil bety at internettleverandøren din lagrer at du besøkte WIRED.co.uk for å lese denne artikkelen, på denne dagen, på dette tidspunktet og hvor fra (dvs. en mobilenhet). Dette blir gjort for hvert nettsted som er besøkt i et år.

Nettoppføringer og kommunikasjonsdata er detaljert under kapittel 3, del 3 av loven og warrants er påkrevd for at dataene skal få tilgang. Et utkast til praksis inneholder mer informasjon om kommunikasjonsdata.

Masse datasett

I tillegg til at kommunikasjonsdata blir lagret, vil etterretningsbyråer også kunne skaffe og bruke "personlige datasett i bulk". Disse massedatasettene inkluderer for det meste et "flertall av individer" som ikke mistenkes for noe galt, men som er blitt feid opp i datainnsamlingen.

Disse (detaljert under del 7 av IP-regningen og i en anbefalingskode), samt tegningsretter for opprettelse og oppbevaring av dem, må innhentes.
"Vanligvis er disse datasettene veldig store, og har en størrelse som betyr at de ikke kan behandles manuelt", beskriver utkastet til praksis for datasettene som. Disse typer databaser kan opprettes fra en rekke kilder.

Til slutt overlater vi til Edward Snowden å oppsummere hvor vanvittig dette lovforslaget er ...

Storbritannia har nettopp legalisert den mest ekstreme overvåkningen i det vestlige demokratiets historie. Det går lenger enn mange autokratier. https://t.co/yvmv8CoHrj
- Edward Snowden (@Snowden) November 17, 2016