Det er et interessant paradoks at vanlige folk ba om å velge den beste regjeringsformen ikke nødvendigvis velger demokrati - den eneste formen som er strukturert rundt hvordan de føler om slike spørsmål. Et 38-land Undersøkelsen publisert av Pew Research Center mandag viser at de fleste mennesker foretrekker et teknokrati, med et mindretall som favoriserer en type militær eller sivil autoritærisme.
Pew ba 41,953 38 mennesker tidligere i år om å bedømme om fem regjeringsformer - representativt demokrati, direkte demokrati eller styre av enten eksperter, en sterk leder eller militæret - etter deres mening ville være bra for landet deres. Mer enn tre fjerdedeler sa at de likte representativt demokrati og to tredjedeler roste direkte avstemning; ingen av de andre alternativene vant et samlet flertall i de XNUMX landene. Det burde være nok til å tilfredsstille en demokratisk optimist. Dataene er imidlertid mer komplekse.
Forkastet det direkte demokrati-alternativet klassifiserte Pew respondenter som de som var forpliktet til representativt demokrati (de som bare støtter denne typen regjering), de som er positive til minst en annen type og de som bare støtter et ikke-demokratisk alternativ eller to. Sverige viste seg å være det eneste landet med flertall - 52 prosent - sterkt forpliktet til representativt demokrati. Selv i land med sterke tradisjoner for folkestyret, som USA, Canada, Nederland, Storbritannia eller Frankrike, er folk flest villige til å underholde alternativer, og er stiltiende uenige i Winston Churchills påstand om at ”demokrati er den verste regjeringsformen bortsett fra alle de andre skjemaene som har blitt prøvd innimellom.
Det er ikke det at folk i de fleste av disse landene noen gang har prøvd noe annet. Det er bare det at de i mange tilfeller ikke tror det nåværende politiske systemet fungerer bra. Flertallet i Frankrike, Sør-europeiske land, Ungarn, Sør-Korea og de fleste land i Midt-Østen og Latin-Amerika sier at de er misfornøyde med hvordan demokrati fungerer i deres land. Men så, som Pew-forskerne påpeker, er lykke med den demokratiske orden nært korrelert med hvor demokratisk et land faktisk er (ifølge Economists demokratiindeks), med rikdom, økonomisk vekst og støtte til de styrende politiske partiene. Folks vilje til å vurdere alternativer til representativ regjering er også korrelert med utdanning (forutsigbart har de med mindre av det mer respekt for en sterk hånd og for militæret). Pew gjorde ikke en aldersgrense, ellers kunne de ha oppdaget, som Roberto Stefan Foa og Yascha Mounk gjorde i fjor, at årtusener synes det er mindre viktig enn tidligere generasjoner å bo i et demokratisk styrt land; men så er dagens unge mer økonomisk dårligere enn foreldrene sine, så det er kanskje en økonomisk forklaring på fenomenet.
De fleste kan ikke tenke på regjeringsformer abstrakt. Vinnere (i enhver forstand - de som er rikere og mer vant til frihet, de med mer skolegang, de som stemte på det vinnende partiet) er generelt mer fornøyde med status quo enn tapere, og det påvirker deres dom. Samfunn der folk flest føler seg som tapere på flere måter, er forståelig nok mer agnostiske om måten de blir styrt på og mer åpne for eksperimentering.
Det som virkelig er slående med Pew-funnene, er imidlertid hva slags eksperiment folk vil favorisere. Den eneste ikke-demokratiske regjeringsformen som tiltrekker seg flertall i noen land er teknokrati, der eksperter, ikke valgte politikere, bestemmer hvordan de skal lede en nasjon.