Brussel frykter Ungarn fordi det nekter å bøye seg for keiserlig teknokrati.
I følge det politiske etablissementet som driver EU, har Ungarn blitt et fremmedfiendtlig, autoritært samfunn. Den ungarske regjeringen og spesielt statsministeren, Viktor Orban, blir kontinuerlig fordømt for sine påståtte brudd på EUs verdier. De mainstream vestlige mediene har plukket opp beskjeden om at det er greit å hate Ungarn. De gir inntrykk av at Ungarn er et totalitært og ondskapsfullt antisemittisk samfunn der kritikere av regimet blir tauset og regjeringen dominerer media.
Oppfordrer til å utvise Ungarn fra EU med pro-EU-stemmer i Guardian og andre steder gjenspeiler et intolerant syn som vokser innenfor Brussel-oligarkiet. Nylig stemte medlemmer av Europaparlamentets komité for sivile friheter, rettferdighet og innenriksspørsmål for en resolusjon som sier at situasjonen i Ungarn utgjør "en klar risiko for et alvorlig brudd" på EUs verdier.
Oppsigelser av den ungarske regjeringen er ofte rettferdiggjort på bakgrunn av at dette er en nasjon som nekter å gå sammen med migrasjonspolitikken som den tyske kansleren Angela Merkel effektivt innførte kontinentet. Andre ungarske synder som er sitert av 'Kick Ungarn ut av EU' lobbyen inkluderer en ny lov som gjør livet vanskelig for frivillige organisasjoner som er finansiert av George Soros.
Kampanjen mot Ungarn har imidlertid lite å gjøre med nyere politikk som er vedtatt av Orban-regjeringen. I snart et tiår nå har vesteuropeiske kritikere av Ungarn etterlyst utvisning fra EU. Denne anti-ungarske fiendskapen ble levende demonstrert i en debatt i Europaparlamentet i januar 2012. Debatten, med tittelen 'Nyere politiske utviklinger i Ungarn', ble organisert som svar på bekymringer uttrykt av EU-kommisjonen (EC) om forskjellige nyere ungarske lover. Kommisjonen fulgte opp sine bekymringer ved å sette i gang overtredelsessak mot Ungarn i tre spørsmål: den nasjonale sentralbankens uavhengighet; dommernes pensjonsalder; og databeskyttelsesmyndighetens uavhengighet. Utad, i det minste, syntes denne kontroversen å være en strid om relativt rutinemessige tekniske forhold; men etterhvert som debatten utspilte seg, ble det klart at hovedpersonene faktisk var delt av og motivert av veldig forskjellige visjoner om hva de beste verdiene er.
Før debatten hadde Europhile-kommentatorer i media utpekt den ungarske regjeringen og dens nylig vedtatte grunnlov - kjent som grunnloven - som alvorlige utfordringer for EUs sekulære, demokratiske, liberale verdier. At grunnloven refererer til Ungarns nasjonale og kristne tradisjoner ble sett på som dårlige og til og med farlige. Slike følelser kunne slippe løs den fremmedfiendtlige nasjonalismen til 1940-ene som EU mente hadde blitt etterlatt, ble vi fortalt.
José Manuel Barroso, daværende president for EU, satte tonen da han introduserte debatten. Han karakteriserte forskjellene sine med den ungarske regjeringen som en 'ekstremt følsom sak, der jeg mener vi må være tydelige på verdier'. Han avklarte ikke hvilke verdier som sto på spill; Implikasjonen var imidlertid tydelig at ungarske lover og dens nye konstitusjon krenket europeiske verdier.
Under debatten fordømte speaker etter taler den ungarske regjeringen. Den flamske belgiske politikeren, Guy Verhofstadt, leder for gruppen av alliansen av liberale og demokrater for Europa, tok til ordet for å fordømme Ungarns affronter til europeiske verdier. Han advarte om at det var mer på spill her enn tekniske spørsmål - de grunnleggende prinsippene som EU er konstruert ble truet, sa han. Han erklærte:
"Det som er nødvendig her, er ikke en debatt om tekniske spørsmål, slik vi hadde i begynnelsen av året. Dette handler om å sjekke samsvaret i den [ungarske] grunnloven og kardinal lovene med de europeiske verdiene som er nedfelt i artikkel 2 i traktaten: demokrati, rettsstaten, religionsfrihet, ytringsfrihet og så videre. '
Verhofstadt krevde at EUs komité for sivile friheter, rettferdigheter og innenrikssaker skulle utarbeide en rapport om handlingene til den ungarske regjeringen for å finne ut om 'det foreligger en klar risiko eller et alvorlig brudd på våre verdier'. Hans bruk av begrepet 'våre verdier' formidlet ideen om at vår livsstil er veldig forskjellig fra 'deres'.
Det merkelige med dette kravet - at et medlemsland i EU, en suveren nasjon, skulle få sine verdier polert - gikk upåaktet hen, eller i det minste ikke merket. Dette kravet om verdipolitisering antydet at EUs anerkjente feiring av mangfold ikke gjaldt for forskjellige tilnærminger til verdier på tvers av landegrensene. Toleranse for mangfoldet av verdier, som historisk har vært et sentralt trekk ved liberal tanke, ble tydeligvis ikke ansett som viktig av dem som fordømmer Ungarn.
Noe av kritikken mot Orban ble sovet på et mer åpent fiendtlig språk enn den legalistiske sjargongen som ble brukt av Verhofstadt. Daniel Cohn-Bendit fra De Grønne-europeiske frie allianse fordømte Ungarn og foreleste Orban at 'vi er her for å fortelle deg at du går i retning av Hugo Chavez, Fidel Castro og alle de andre totalitære autoritære regjeringene.'
Fjern all den opphetede samtalen og den grunnleggende verdien som står på spill mellom EUs teknokrati og Ungarn er nasjonal suverenitet. Suverenitetsidealet utfordrer direkte autoriteten til EUs teknokrati. Det er grunnen til at de som støtter nasjonal uavhengighet og folkelig suverenitet ofte blir beskyldt for fremmedfrykten. Fra EUs ståsted er det som virkelig er utilgivelig, den ungarske regjeringens nektelse av å spille rollen som neokonial supplikant i EUs imperialistiske drama.