It's Back: The Rise Of FNs konvensjon om havretten (UNCLOS)

UNCLOS
Del denne historien!

FN ønsker å kontrollere alle hav og alt i dem, og UNCLOS er den skumle traktaten som vil oppnå det. Dette er en del av Technocracys jakt på alle ressurser på planeten: land, vann og luft.  TN Editor

Den globale havøkonomien er estimert til € 1.3 billion. Klimaendringer, fattigdom og matsikkerhet er noen av de globale utfordringene som kan løses effektivt, hvis havene beskyttes bedre og styres bærekraftig.

Kommisjonen og den høye representanten for utenrikssaker og sikkerhetspolitikk vedtok en felles kommunikasjon i dag, der de foreslår tiltak for trygge, sikre, rene og bærekraftig forvaltede hav. Som en sterk global aktør setter EU en agenda for bedre havstyring basert på en tverrsektoriell, regelbasert internasjonal tilnærming.

Federica Mogherini, Unionens høye representant for utenrikssaker og sikkerhetspolitikk / visepresident for EU-kommisjonen, sa: “Med denne felles kommunikasjonen bekrefter vi vårt engasjement for å være i frontlinjen i gjennomføringen av FNs 2030-agenda for bærekraftig utvikling, til fordel for EU-borgere og hele verden. Våre hav er truet av kriminalitet, piratkopiering og væpnet ran. Forsøk på å hevde territoriale eller maritime krav påvirker regional stabilitet og den globale økonomien. Vi må bruke alle verktøyene vi har for å forme havstyring og gjøre det mer en del av EUs ytre handling. Dette er også et konkret eksempel på hvordan EUs globale strategi for utenriks- og sikkerhetspolitikk leverer i praksis".

Jyrki Katainen Visepresident med ansvar for jobber, vekst og investeringer bemerket: “Havene har et stort potensial for å øke vekst, arbeidsplasser og innovasjon, samtidig som de er i sentrum for noen av de mest presserende globale utfordringene, som klimaendringer, marin forsøpling og økende global befolkning. Denne kommunikasjonen fremmer EUs sterke rolle som en forkjemper for bærekraftig utvikling, en global aktør i havstyringsrammen og en bruker av havressursene. ”

Karmenu Vella, Kommisjonær for miljø, maritime saker og fiskeri sa: “Hav utgjør 70% av planeten. Verden har innsett at hav trenger bedre omsorg. Bare sterkt internasjonalt samarbeid kan gjøre det. EU tar ledelsen for å skape et sterkere system for havstyre over hele kloden. Vi kunngjør en agenda for å forbedre måten havene forvaltes, redusere menneskelig press på våre hav og investere i vitenskap. Dette vil sikre at marine ressurser brukes bærekraftig, for sunne marine økosystemer og en blomstrende havøkonomi".

Dagens forslag inneholder 14 sett med tiltak innen 3 prioriterte områder: 1) Forbedring av det internasjonale rammeverket for havstyring; 2) Redusere menneskelig press på havene og skape forhold for en bærekraftig blå økonomi 3) Styrke internasjonal havforskning og data.

1. Forbedring av internasjonale rammer for havstyring:

Eksisterende havregler må videreutvikles og håndheves bedre, for eksempel for å adressere områder utenfor nasjonal jurisdiksjon eller implementere internasjonalt avtalte bærekraftige utviklingsmål, for eksempel å opprette 10% mål for marine beskyttede områder innen 2020. EU vil samarbeide med internasjonale partnere for å sikre implementering og vil være vert for "Our Oceans" -konferansen i oktober 2017 for å bygge videre på disse forpliktelsene. Innen 2018 vil kommisjonen også gi veiledning om leting og utnyttelse av naturressurser i områder under nasjonal jurisdiksjon.

På grunnlag av dens Maritim sikkerhetsstrategi, vil EU samarbeide med partnerland for å redusere trusler og risikoer for maritim sikkerhet, som piratkopiering, menneskehandel, våpen og narkotika, og utnytte kapasiteten til det nye europeiske grense- og kystvaktbyrået, EU Maritime Safety Agency (EMSA) og Fisheries Control Agency (EFCA). Videre er EU sterkt engasjert med sine felles sikkerhets- og forsvarspolitiske oppdrag og operasjoner i Middelhavet og Det indiske hav. EUNAVFOR Atalanta er aktiv i å bekjempe piratkopiering foran Somalias kyst, mens EUNAVFOR Med-operasjon Sophia jobber for å forstyrre smuglere og menneskehandlernettverk og har reddet mer enn 28.000 liv oppdatert i det sørlige sentrale Middelhavet.

2. Å redusere menneskelig press på havene og skape forutsetninger for en bærekraftig blå økonomi:

Etter at Paris-avtalen har trådt i kraft, vil kommisjonen arbeide for å styrke havrelaterte tiltak for å gjennomføre nasjonale og internasjonale forpliktelser, som starter på Oceans Day på COP22 i Marrakech den 12 november 2016. Ettersom hav absorberer 25% av CO2 generert, er de viktige klimaregulatorer. Hvis det ikke iverksettes tiltak for å begrense oppvarming og forsuring av havet, risikerer havene å avregulere klimaet.

Å bekjempe ulovlig, uregulert og urapportert fiske (IUU) er en prioritering for EU. Minst 15% av fangstene over hele verden, til en verdi av 8-19 milliarder euro i året, er ulovlig. Som ledende i kampen mot IUU-fiske vil EU fremme multilaterale tiltak og styrke Interpols rolle i bekjempelsen av IUU-fiske. Kommisjonen vil starte et pilotprosjekt for å overvåke ulovlig fiske over hele verden ved hjelp av satellittkommunikasjon.

Marin forsøpling er en annen stor trussel mot havene. Under handlingsplanen for sirkulær økonomi vil EU innen 2017 foreslå en strategi for plast, som vil bidra til å redusere marin forsøpling med minst 30% innen 2020.

Kommisjonen vil arbeide mot internasjonale retningslinjer for maritim romlig planlegging av 2025 og bidra til å utvide marine beskyttede områder over hele verden med finansiering under Horizon 2020 og LIFE-programmer.

3. Styrking av internasjonal havforskning og data:

Anslagsvis 90% av havbunnen forblir ukjent. Mindre enn 3% brukes til økonomisk aktivitet. Mer forståelse og sunn vitenskapelig kunnskap er viktig for bærekraftig forvaltning av havressursene og redusering av menneskelig press. EUs Blue Data Network, European Marine Observation and Data Network, gir data fra over 100 marine forskningsinstanser og er tilgjengelig for alle. Kommisjonen vil foreslå hvordan denne databasen kan utvikles til et verdensomspennende marine datanettverk.

De foreslåtte handlingene vil nå bli diskutert med EUs medlemsstater i rådet og Europaparlamentet.

Bakgrunn

Dagens initiativ er en integrert del av EUs respons på FNs 2030-agenda for bærekraftig utvikling, spesielt bærekraftig utviklingsmål 14 "for å bevare og bruke bærekraftig hav, hav og marine ressurser". Den er basert på det politiske mandatet som er gitt kommissæren Vella av president Juncker 'å delta i utformingen av internasjonal havstyring i FN, i andre multilaterale fora og bilateralt med viktige globale partnere'.

EUs rolle i å fremme sikkerhet og sikkerhet, global maritim vekst og global styring gjennom bilaterale, regionale og multilaterale partnerskap understøttes av EUs globale strategi for utenriks- og sikkerhetspolitikk. Den globale strategien, presentert av høy representant / visepresident Federica Mogherini i juni 2016 etterlyser mer internt og eksternt politikk. Dagens felles kommunikasjon tar sikte på å knytte sammen interne og eksterne sikkerhetsdimensjoner ved god havstyring. Den tar hensyn til eksisterende strategier, særlig EUs maritime sikkerhetsstrategi og regionale strategier som Guineabukta og Det indiske hav, inkludert den integrerte arktiske politikken. Denne innsatsen er rettet mot å resultere i et bedre delt internasjonalt ansvar for havene våre.

For mer informasjon

Felleskommunikasjon og faktaark tilgjengelig på Internasjonalt nettsted for styring av hav

Infographic over internasjonal styring av havet

Infografisk EU og internasjonal havstyring

EUs operasjoner i Middelhavet

Abonner!
Varsle om
gjest

0 kommentarer
Inline tilbakemeldinger
Se alle kommentarer