Kinas offisielle posisjonsdokument om implementering av 2030-agendaen for bærekraftig utvikling

FNs toppmøte for bærekraftig utvikling som ble holdt i september 2015 la fram felles visjoner om verden for å søke vinn-vinn samarbeid og utvikling av alle. Toppmøtet vedtok 2030 Agenda for bærekraftig utvikling, som gir veiledning til nasjonal utvikling og internasjonalt utviklingssamarbeid de neste 15 årene, som markerer en milepæl i global utviklingsprosess.

Gjennomføring av 2030 Agenda for bærekraftig utvikling er den felles oppgaven for alle land. Mens det møtes med en svak verdensøkonomisk gjenoppretting, det økende utviklingsgapet mellom Nord og Sør, avtagende fart i internasjonalt utviklingssamarbeid, blir også det internasjonale samfunnet konfrontert med utfordringer som flyktningkrise, terrorisme, folkehelsetrusler og klimaendringene. Alle land bør samarbeide om å oversette ledernes forpliktelser til konkrete handlinger ved å gjennomføre Agenda 2030. Utvikling kan tjene som et middel for å takle ulike globale utfordringer, øke hastigheten på økonomisk transformasjon og oppgradering, kartlegge løpet av en rettferdig, åpen, allround, innovasjonsdrevet og bærekraftig utvikling og fremme menneskers velvære.

I. Generelle prinsipper

-Prinsipp for fredelig utvikling. Landene bør ivareta formålene og prinsippene i FNs charter gjennom forpliktelse til fredelig sameksistens, bygge en ny type internasjonale forbindelser med vinn-vinn-samarbeid og fremme fredelig, stabilt og harmonisk regionalt og internasjonalt miljø som muliggjør implementering av 2030 Agenda.

-Prinsippet om vinn-vinn-samarbeid. Regjeringer, private sektorer, sivilsamfunn og internasjonale organisasjoner bør fremme en følelse av fellesskap av felles interesser og etablere et helhetlig partnerskap for å spille sin respektive rolle i det globale utviklingssamarbeidet. Land bør i fellesskap delta i den globale utviklingen og utviklingen av regler for utvikling, og dele utviklingsgevinstene på lik linje.

-Prinsipp for integrasjon og koordinering. Det er viktig å få utvikling til å tjene folket og sette mennesker først. Land bør prioritere fattigdomsutryddelse og levebrød for mennesker, ivareta sosial rettferdighet og rettferdighet og implementere konseptet bærekraftig utvikling for å oppnå økonomisk, sosial og miljømessig utvikling på en balansert måte, samt harmoni mellom individer og samfunnet og mellom mennesket og naturen.

-Prinsipp om inkludering og åpenhet. Landene må forplikte seg til å oppnå inkluderende økonomisk vekst og bygge et inkluderende samfunn, der utviklingsgevinster deles av alle og ingen blir etterlatt. Det bør gjøres en samlet innsats for å bygge en åpen verdensøkonomi og øke representasjonen og stemmen til utviklingsland i global økonomisk styring.

-Prinsippet om suverenitet og frivillig handling. Som bekrefter at hvert land har full suverenitet over sin egen økonomiske utvikling og gjennomføring av 2030-agendaen, bør land oppfordres til å formulere sine innenlandske utviklingsstrategier og treffe tiltak for å gjennomføre 2030-agendaen i samsvar med deres nasjonale forhold og respektive egenskaper. Det er viktig å respektere hvert lands valg for utviklingsvei og trekke på erfaring fra hverandre.

-Prinsippet om "Felles, men differensiert ansvar". Gjennomføringen av 2030-agendaen er et felles mål, mens implementeringsmidlene bør tillates å bli differensiert på grunn av diversifiserte nasjonale forhold og respektive evner, slik at alle land vil være i stand til å gi sine egne bidrag til den globale implementeringen.

II. Viktige områder og prioriteringer

-Fordel fattigdom og sult. Fattigdom er en primær utfordring for det internasjonale samfunnet og en stor trussel mot bærekraftig utvikling. Utrydning av fattigdom bør være i en fremtredende posisjon i den nasjonale utviklingsstrategien, og det må iverksettes målrettede tiltak for å lindre og eliminere fattigdom. Det bør også gjøres betydelig innsats for å styrke landbruksproduksjonskapasiteten og matsikkerheten, og legge et solid grunnlag for utryddelse av fattigdom.

-Oppretthold økonomisk vekst. Økonomisk vekst er den grunnleggende måten å utrydde fattigdom og forbedre folks levebrød. Land bør formulere økonomisk politikk som passer deres nasjonale forhold, fremme økonomisk omstilling og oppgradering og endre uholdbart forbruks- og produksjonsmønster. Det er viktig å implementere innovasjonsdrevne utviklingsstrategier, styrke teknologisk innovasjon og oppgradering, og generere fart for bærekraftig, sunn og stabil økonomisk vekst.

-Advance Industrialization. Det er viktig å fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering, informatisering, urbanisering og landbruksmodernisering, for å få drivkraft til koordinert utvikling mellom urbane og landlige områder og mellom de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling. Avansert industri og fremvoksende næringer bør utvikles sammen med å oppgradere de tradisjonelle industriene.

-Forbedre trygd og sosiale tjenester. Det er viktig å forbedre det offentlige tjenestesystemet, inkludert sysselsetting, utdanning og helsevesen, og sikre lik tilgang til grunnleggende offentlige tjenester. Regjeringer bør føre en mer proaktiv sysselsettingspolitikk, gi politisk hjelp til nye virksomheter og oppmuntre til jobbskaping av nyetableringer. Det er også viktig å garantere rett til utdanning for alle, inkludert de sårbare gruppene, forbedre kvaliteten på utdanningen og sikre at alle har muligheten for livslang læring. Det bør også arbeides for å gi minimum sosial beskyttelse og utvide dekningen av trygd. Det grunnleggende helsevesenet bør etableres og forbedres for å gjøre grunnleggende medisinske tjenester og helsetjenester mer rettferdige og tilgjengelige, noe som er avgjørende for alles verdighet i livet.

-Sikre egenkapital og rettferdighet. Å forbedre folks velvære og fremme menneskelig utvikling på alle må være utgangspunktet og målet for utviklingen. Land bør sette folk først, strebe etter å utrydde ulikhet i muligheter, distribusjonsdeling og institusjonsbygging, og sørge for at utviklingsgevinster deles rimelig av alle. Det bør også arbeides for å fremme likestilling, styrke kvinner i alle ledd og styrke beskyttelsen av rettighetene til sårbare grupper, inkludert kvinner, mindreårige og funksjonshemmede.

-Beskytt miljøet. Offentlig bevissthet bør økes om økologisk bevaring med respekt for, samsvar med og beskyttelse av naturen. Det er avgjørende å intensivere miljøvernarbeidet, fremme omfattende forebygging og kontroll av luft-, vann- og jordforurensning, fokusere på å forbedre miljøkvaliteten og danne et system for integrert miljøstyring av myndigheter, foretak og offentlig sektor. Det bør arbeides for å styrke beskyttelsen og utvinningen av det naturlige økologiske systemet, bevare det biologiske mangfoldet, fremme bærekraftig forvaltning av skoger, beskytte det marine miljøet og bygge beskyttende barrierer for økosikkerhet.

-Adress Klimaendring. Det internasjonale samfunnet bør adressere klimaendringer og bygge et globalt klimastyringssystem som er rettferdig, rettferdig og sentrert om vinn-vinn-samarbeid i samsvar med prinsippene om felles, men differensierte ansvarsforhold, egenkapital og respektive evner. Landene bør integrere adressering av klimaendringene i sine nasjonale utviklingsstrategier, legge like stor vekt på avbøtning og tilpasning, øke innkvarteringens muligheter til klimaendringene og styrke multilateral og bilateral dialog og samarbeid om klimaendringene.

-Effektiv utnyttelse av ressurser. Det er viktig å fremme energibesparing, utvikle energibesparende teknologier og produkter, etablere effektive mekanismer for å forbedre ressurseffektiviteten. Et modernisert energisystem som er rent, lite karbon, trygt og effektivt bør etableres for å fremme bærekraftig energi. Det bør også gjøres forsøk på å utvikle sirkulær økonomi, dyrke bevissthet om grønt forbruk og fremme sparsommelighet. Land bør fremme vannbevaring gjennom bruk av regnvann og flom, gjenbruk av vann og avsaltning av sjøvann.

-Forbedre nasjonal styring. Land bør fremme den lovbaserte styringen, bringe økonomisk og sosial utvikling i tråd med rettsstaten og fremme moderniseringen av styringssystem og evner. Det er viktig å innovere begrepet styring, styrke bevisstheten om rettsstatsprinsipper og servicefølelse, forbedre styringsmåten gjennom å dra full nytte av moderne teknologier. Det bør arbeides for å bygge et sosialt styringssystem av folket og for folket.

III. Gjennomføringsmidler

- Styrke kapasitetsbygging. Den nasjonale regjeringen bør ta hovedansvaret for utviklingen. Det er viktig å samordne nasjonale utviklingsstrategier med implementeringen av 2030 Agenda, noe som gjør dem gjensidig forsterkende. Landene bør utforme utviklingsorientert politikk, forbedre institusjonsoppbyggingen, øke de offentlige ressursene, akselerere teknologisk innovasjon, oppmuntre til deltakelse av alle sektorer i utviklingen og generere intern vekstkraft. FN og dets spesialiserte byråer bør hjelpe medlemslandene med å forbedre sine evner til å implementere 2030 Agenda.

-Lage et muliggjørende internasjonalt miljø for utvikling. Landene bør arbeide for fredelig utvikling og arbeide sammen for å opprettholde regional stabilitet og verdensfred og sikkerhet. Det er viktig for alle land å fremme et balansert, vinn-vinn og inkluderende multilateralt handelssystem og danne et rettferdig, rimelig og gjennomsiktig system av internasjonale økonomiske og handelsregler, og fremme en rasjonell flyt av produksjonsfaktorer, effektiv allokering av ressurser og dyp integrering av markeder. Det bør også gjøres forsøk på å forbedre global økonomisk styring, støtte lik deltakelse fra utviklingsland og øke deres representasjon og stemme, så vel som deres fulle deltakelse i den globale forsyningskjeden, næringskjeden og verdikjeden.

- Styrke utviklingspartnerskapet. Det internasjonale samfunnet bør arbeide for et mer rettferdig og balansert globalt partnerskap for utvikling og opprettholde Nord-Sør samarbeid som hovedkanal for utviklingssamarbeid. Utviklede land bør respektere sine offisielle utviklingshjelpsforpliktelser (ODA) på en betimelig og adekvat måte, og skalere opp støtten når det gjelder kapital, teknologi og kapasitetsbygging for utviklingsland, særlig afrikanske land, de minst utviklede land og små øyer . Det er viktig å spille fullt ut for teknologiforfremmelsesmekanisme, fremme teknologiutvikling i utviklingsland og overføring, spredning og markedsføring av miljøvennlig teknologi til utviklingsland. Det internasjonale samfunnet bør også styrke Sør-Sør-samarbeidet, øke det trekantede samarbeidet og oppmuntre privat sektor, sivilsamfunn, filantropiske grupper og andre interessenter til å spille større rolle. Det bør arbeides for å styrke infrastrukturforbindelse og internasjonalt samarbeid om industriell kapasitet for å oppnå komplementaritet mellom land.

Fremme koordineringsmekanismen. Utviklingspolitikk bør innarbeides i global makroøkonomisk politikkoordinering for å få internasjonal økonomisk, finansiell, handels- og investeringspolitikk til å tjene utviklingen og for å sikre utviklingslandenes omfattende engasjement i den globale økonomiske styringen og deres rettferdige andel av utviklingsgevinster. Det bør gjøres en innsats for å få fart på regional integrasjon og styrke omfattende regional konkurranseevne. FNs rolle i politisk veiledning og koordinering bør styrkes, og FNs utviklingssystem, spesialiserte byråer, fond og programmer bør styrke utviklingsressursene og bruke sine egne fordeler for å fremme gjennomføringen av 2030-agendaen og fremme internasjonalt utviklingssamarbeid i henhold til til deres autorisasjon. G20-medlemmer oppfordres til å formulere en meningsfull og gjennomførbar kollektiv handlingsplan for gjennomføring av 2030-agendaen, for å spille en ledende rolle i implementeringen og komplement til FN-prosessen.

-Forbedre oppfølging og gjennomgang. FNs politiske forum på høyt nivå bør spille en nøkkelrolle i oppfølgingen og gjennomgangen, og foreta regelmessige gjennomganger av den globale implementeringsfremgangen. Det vil være avgjørende å styrke overvåkingen av implementeringsmidlene på internasjonalt nivå, gjennomgå omfattende utviklingsfinansiering, teknologioverføring og kapasitetsbygging med fokus på ODA-forpliktelser. Regionalt samarbeid bør oppmuntres, samt deltakelse fra regionale og subregionale kommisjoner og organisasjoner. Nasjonale evalueringer bør gjennomføres innenfor det nasjonale politiske rammeverket og opprettholde fleksibiliteten slik at gjennomgangen av nasjonal implementering vil bli gjort i henhold til respektive nasjonale forhold og prinsippet om frivillig handling. Formuleringen av rammeverket for indikatorer for SDG bør følge prinsippet om "felles, men differensiert ansvar", og det bør arbeides for å styrke statistisk kapasitetsbygging i utviklingsland og forbedre kvaliteten og aktualiteten til statistiske data.

IV. China's Way Forward

Som det største utviklingslandet i verden, har Kina alltid prioritert utvikling. I de kommende årene vil Kina søke koordinert utvikling innen økonomiske, politiske, kulturelle, sosiale og økologiske felt styrt av utviklingskonseptet med innovativ, koordinert, grønn, åpen og delt utvikling, for å bygge et moderat velstående samfunn i alle respekterer i god tid. Kina vil forfølge innovativ utvikling ved å vedta en innovasjonsdrevet strategi og forbedre kvaliteten og effektiviteten i utviklingen. Koordinert utvikling kan oppnås gjennom regionalt samarbeid, urban og landlig integrasjon, parallell utvikling av materiell velstand og åndelig berikelse og integrering av økonomisk utvikling med nasjonalt forsvar, som vil danne en balansert utviklingsstruktur. Kina vil forfølge grønn utvikling ved å fremme en grønn og lav-karbon utviklingsmodell og livsstil, aktivt adressere klimaendringene og beskytte det økologiske systemet. Kina vil gjøre store anstrengelser for å utdype åpningen og fremme strategisk gjensidig tillit, økonomisk og handelssamarbeid, og mennesker til mennesker utveksling, og dermed realisere vinn-vinn-samarbeid. Felles utvikling bør forfølges ved å markere like muligheter, sikre grunnleggende levebrød og forbedre folks velvære.

Kina legger stor vekt på 2030-agendaen og har gjort en stor innsats for gjennomføringen. Den 13. femårsplanen ble gjennomgått og godkjent av den fjerde sesjonen av den 12. nasjonale folkekongressen i mars, og knyttet 2030-agendaen med innenlandske utviklingsstrategier på mellomlang og lang sikt. Det vil bli gjort store anstrengelser for å offentliggjøre agendaen landsdekkende for å mobilisere innenlandske ressurser og øke bevisstheten for publikum, og skape gunstige sosiale omgivelser for gjennomføringen. Kina vil styrke politisk koordinering mellom sektorer, gjennomgå og revidere relevante lover og regler for å gi politikk og lovgivningsmessig garanti for gjennomføringen. Den innenlandske koordineringsmekanismen for gjennomføring bestående av 43 offentlige avdelinger er etablert. Kina er fast bestemt på å løfte alle de 55.75 millioner innbyggerne på landsbygda som lever under den nåværende fattigdomsgrensen ut av fattigdommen de neste fem årene, noe som vil markere et betydelig skritt mot og tidlig høsting av Kinas gjennomføring av 2030-agendaen.

Kina vil forbli åpent og inkluderende og styrke koordineringen med alle parter for i fellesskap å akselerere den globale implementeringen. Kina vil formulere nasjonale planer for gjennomføring av 2030-agendaen og frigjøre den etter hvert. Kina vil delta i temadebatten på høyt nivå om å oppnå SDG i april og også den frivillige nasjonale gjennomgangen i det høye politiske forumet i juli for å rapportere Kinas implementeringsfremdrift, utveksle utviklingserfaring med og lytte til konstruktive meninger og forslag til andre.

Som G20-president i år lister Kina opp fremme av inkluderende og sammenkoblet utvikling som en av de fire viktigste agenda-punktene, som vil fokusere på implementeringen av 2030-agendaen. Det er første gang omfattende integrering av utviklingsspørsmål i det globale makroøkonomiske rammeverket for koordinering av politikk på toppnivå og forbedring av utviklingsspørsmål til en fremtredende posisjon. Sammen med andre G20-medlemmer vil Kina optimalisere utviklingspolitisk koordinering blant G20-medlemmer og innlemme 2030-agendaen med dagsorden for andre G20-arbeidsgrupper. Kina oppfordrer G20-medlemmer til å utarbeide en kollektiv handlingsplan på 2030-agendaen for å tilpasse det innenlandske implementeringsarbeidet til den globale prosessen. I tillegg satte Kina et nytt G20-agenda-spørsmål kalt industrialisering av Afrika og andre minst utviklede land, og oppfordrer G20 til aktivt å svare på krav fra utviklingsland, spesielt afrikanske land. Kina vil holde tett samarbeid med FN for å integrere G20-implementeringsprosessen med den FN-ledede prosessen. Kina vil også innkalle oppsøkende dialoger med land utenfor G20, spesielt utviklingsland, for å sikre at G20s handlinger oppfyller utenfor forventningene. Kina ser frem til den politiske drivkraften og den sterke garantien for implementeringen av agendaen som skal genereres gjennom kollektive handlinger fra store økonomier.

Kina vil fortsette å delta aktivt i det globale utviklingssamarbeidet og gi bidrag etter beste evne. Kina har gitt støtte til mer enn 120 utviklingsland mens de oppnår MDG. I fremtiden vil Kina utdype Sør-Sør-samarbeidet for å hjelpe andre utviklingsland med å gjennomføre Agenda 2030. Kina vil gjennomføre tiltakene kunngjort av president Xi Jinping under sitt møte på Summits Marking the 70th Anniversary of the FN, gi andre utviklingsland støtte med finansiering, teknologi og kapasitetsbygging og tilby flere offentlige goder for den globale utviklingssaken. Kina gjør forberedelser for Assistance Fund for South-South Cooperation, som vil bli satt i drift så snart som mulig. Academy of South-South Cooperation and Development vil bli offisielt etablert og starte global innmelding i 2016. Akademiet vil gi utviklingsland muligheter for doktorgrad og masterutdanning og kortsiktig opplæring, vil fungere som en plattform for utveksling og deling utviklingserfaring. Kina har signert avtaler om freds- og utviklingsfond Kina-FN med FN og vil sette det i drift i 2016 for å skaffe midler til prosjekter som gjelder fred og utvikling. Kina vil fortsette å videreføre Belt and Road Initiative og fremme den asiatiske infrastrukturinvesteringsbanken og den nye utviklingsbanken til å spille større roller, og dermed bidra til den globale utviklingen.

Når vi ser på fremtiden, vil Kina forbli forpliktet til å implementere 2030 Agenda for bærekraftig utvikling og følge veien om gjensidig nytte, vinn-vinn-samarbeid og felles utvikling. Kina er klar til å samarbeide med andre land for å bidra til oppbyggingen av et fellesskap med delt skjebne og gjøre utrørende innsats for å realisere drømmene til mennesker over hele verden.

Les hele utgivelsen her ...