2030 Agenda: FN ber globale investorer om å hjelpe

*På grunn av en nylig endring i ledelse, vil representanten for Pal Pensjoner bli utnevnt på et senere tidspunkt.

En amerikansk senator fra en svunnen tid ble en gang sitert for å si "en milliard her, en milliard der, og ganske snart snakker du om ekte penger."

Og ikke overraskende at FN når det gjelder implementeringen av sine 17 Sustainable Development Goals (SDGs), fortsetter de økonomiske målene - fra millioner til milliarder og til slutt fra milliarder til billioner dollar.

På et ministermøte i september takket generalsekretær Antonio Guterres medlemslandene for sine løfter og forpliktelser på tre toppmøter på høyt nivå: om klimahandling, om SDG og om finansiering for utvikling (FfD).

"Men for å gjøre alvorlige fremskritt," sa han til statsrådene, "må vi fylle finansieringsgapet for SDG-noen $ billioner dollar per år."

I følge 2014 World Investment Report fra den Genève-baserte FN-konferansen om handel og utvikling (UNCTAD), er finansieringsgapet for å oppnå SDG-er i utviklingsland enda høyere - og anslått til å være rundt $ 2.5 - $ 3.0 billion per år.

SDG-ene inkluderer utryddelse av ekstrem fattigdom og sult, universell helsehjelp, kvalitetsopplæring, rent vann og sanitet og en grønn økonomi, blant annet - som skal oppnås over hele verden innen en 2030-frist.

Samtidig har Guterres sagt at det er behov for å fylle på med Green Climate Fund (GCF) for å oppfylle forpliktelsen om å mobilisere $ 100 milliarder dollar per år til klimatiltak, inkludert avbøtning og tilpasning i utviklingsland, innen neste år.

Men på GCF-pantsettelseskonferansen i Paris, 24-25, oktober, pantsatte de rike nasjonene til 27 bare $ 9.8 milliarder dollar til fondet.

Og en av verdens rikeste nasjoner - USA - ga ingen løfter, og vil neppe gjøre det, siden den planlegger å trekke seg fra 2015 Paris-klimaendringsavtalen.

Men med leveranser som ikke kommer løfter, av og på, leter Guterres etter konkrete forpliktelser.

I sin årsrapport for 2019 var generalsekretæren utvetydig klar over at "i dagens tempo vil vi ikke nå våre mål" - med mindre det er mye større presserende og ambisjoner, inkludert forbedret internasjonalt samarbeid, private-offentlige partnerskap, tilstrekkelig finansiering og innovative løsninger.

Med en enorm finansieringsmangel har han nå henvendt seg til verdens næringsliv og privat sektor for investeringer.

På 16 oktober lanserte Guterres Alliance Investors for Sustainable Development (GISD) Alliance, beskrevet som "en FNs første-i-sin-gruppe gruppering som består av 30 høytdrevne næringslivsledere fra hele verden."

https://www.un.org/sustainabledevelopment/blog/2019/10/gisd-alliance/

I et intervju med IPS sa Navid Hanif, direktør, Finansiering for bærekraftig utvikling ved FNs avdeling for økonomiske og sosiale saker (DESA), dette er menn og kvinner som har svart på generalsekretærens utfordring for å finne måter å raskt og øke den private sektorens bidrag til å adressere bærekraftig utvikling, inkludert oppnåelse av SDG.

I all hovedsak, påpekte han, vil alliansen bidra til å gi lederskap når det gjelder å mobilisere ressurser fra privat sektor for bærekraftig utvikling.

På spørsmål om hvorfor det var nødvendig med en allianse, sa han: “Jeg kan ikke gjøre noe bedre for å forklare det enn GISD-alliansens medlemmer selv, som utstedte en Felleserklæring ved den offisielle lanseringen i FN. ”

De sa at investering i SDG-er ikke skjer i den nødvendige skala eller hastighet. Mens investeringer i bærekraftig utvikling har blitt stadig viktigere, er det mer arbeid som må gjøres for å bringe denne langsiktige og inkluderende tilnærmingen inn i mainstream. "

De gikk videre og la til: “Bedrifter må utvikle lokale løsninger og prosjekter; investorer må øke sin støtte med finansiering; og politiske beslutningstakere må sette en mulig ramme, sier Hanif.
Dette er kraftige uttalelser fra verdens beste investorer og banker. Ved å tydelig formulere hva denne utfordringen har vært, har de også forsøkt å svare på spørsmålene om hvordan kan denne status quo endre seg, og hvordan kan den gjøres så snart som mulig?

Utdrag fra intervjuet:

IPS: Med generalsekretæren som ofte appellerer til privat sektor for å spille en konstruktiv rolle i å hjelpe til med å implementere SDG-er, hva er merittlisten til store selskaper og internasjonale banker. Har de bidratt vesentlig til å nå noen av FNs mål?

NH: Mange - for eksempel Citigroup, Standard Chartered Bank, Enel og ICBC - er involvert i store bærekraftige infrastrukturprosjekter, inkludert i utviklingsland. Faktisk er de fleste administrerende direktører i alliansen engasjert i andre FN-initiativer, og de kommer sammen under GISD-paraplyen for å gå utover.

Men alliansen er også dannet i en erkjennelse av det faktum at uten en oppskalering av finansiering og investeringer fra privat sektor, inkludert store banker, pensjonsfond og andre investorer, vil de globale målene ikke oppnås, fordi det som er tilgjengelig fra offentlige kilder vil ikke være nok.

IPS: I forrige måned sa en koalisjon av organisasjoner i det sivile samfunn (CSO) at FN ga et utsatt stadium på toppmøtene for millionærer og mange representanter for transnasjonale selskaper. men de siste tiårene har vist at de markedsbaserte løsningene disse bedriftsaktørene har forplantet, ikke har løst de globale krisene, men heller forverret dem. Er dette en realistisk vurdering?

NH: FN er selvfølgelig veldig inkluderende, nettopp fordi det er slik det er konstituert. Den årlige generelle debatten samler det høyeste representasjonsnivået fra hvert land - statsoverhoder, regjeringssjefer. En av styrkene til FN er dens enestående konferansemakt for å samle mennesker på toppen av de forskjellige sektorene i verden, fra toppøkonomer til milliardærer, og sette dem i samme rom for å prøve å ta opp spørsmål av global bekymring.

Jeg tror jeg ville vært mer optimistisk enn å si at dette har vært en fiasko. Langt ifra. Det vi ser i økende grad er en erkjennelse fra næringslivet om at suksessen til deres virksomhet er uløselig knyttet til bærekraftig utvikling, og til hensyn til økonomisk og sosialt gode.

For eksempel var det en nylig uttalelse fra Business Round Table om at selskaper skulle levere verdi til alle interessenter - inkludert ansatte og kunder - og ikke bare aksjonærer. De vet at det nå er kritisk at selskaper følger opp dette løftet og leverer konkrete handlinger.

Men vi har erkjent at tempoet og omfanget av endringen ikke er i samsvar med nivået som kreves for å oppnå SDG-ene. Derfor bruker vi alle mulige veier for å akselerere handlingen.

IPS: Hvordan planlegger de å få til dette?

NH: Som et første skritt har alliansen blitt enige om seks brede forpliktelser uttrykt i den felles uttalelsen. Samlet sett forholder disse forpliktelsene seg til a) å finne løsninger for å skalere opp langsiktig finansiering og investeringer for bærekraftig utvikling; b) kanalisere dette til land og sektorer der de er mest behov; og c) styrke den bærekraftige utviklingen av disse investeringene.

En konkret handling fra denne nyopprettede alliansen vil være å fokusere på investeringsmulighetene i u-verdenen. Som du vet, gjelder SDG-er for hvert land, men utvilsomt er det de fattigste og mest sårbare menneskene og lokalsamfunnene som har mest behov for den typen investering Alliansen prøver å skalere opp.

Det er landene der 2030-agendaen er mest utenfor banen, på grunn av konflikter, klimakrisen, kjønnsbasert vold og vedvarende ulikheter. Vi vet hva vi skal skalere opp.

Hver dag i FN hører vi nye historier om bærekraftige løsninger som arbeider på bakken. Alliansen er opptatt av å sørge for at disse løsningene går dit de trengs mest.

En utfordring de vil møte innen sine respektive virksomhetssektorer, er den av kortsiktig: det vil si at tendensen, basert på nåværende trender, bedrifters insentivstrukturer og forventninger fra aksjonærene, til å forvente stor avkastning for kvart for kvartal, snarere enn å se nedover veien til år.

De fleste investeringene som trengs for å oppfylle SDG-mål - for eksempel i infrastruktur, inkludert veier, vann, sanitær, helse og utdanning - krever et langt mer langsiktig perspektiv. Men de har erkjent behovet for å gå fra et perspektiv av bare aksjonærer, til interessenter.

De sa: “Vi, som GISD Alliance, forplikter oss til å oppskalere og fremskynde vår innsats for å samkjøre virksomheten med SDG-ene. Vi erkjenner at å oppnå denne ambisiøse planen for fremtiden ikke er for én interessent, men for alle interessenter. "

IPS: Hvor realistisk er det å tro at bedrifter og private enheter vil bidra til SDG-finansieringsgapet? Forventer SG seg betydelige mengder altruistiske investeringer? Vil avkastningen være verdt det for privat sektor? Hvor lenge?

NH: Dette er ikke altruisme i det hele tatt. God forretningsskikk er slett ikke uforenlig med interessen for å redde planeten, klimahandlingen, miljøet og de økonomiske, sosiale og styringsmessige faktorene som støtter en velfungerende global økonomi.

Disse 30 bedriftslederne erkjenner at fortsatt suksess for deres virksomheter og selskaper er uløselig knyttet til en bærekraftig fremtid for verden. For eksempel må virksomheter ha en utdannet arbeidskraft, så investering i skoler og offentlig utdanning er nødvendig.

Arbeidere, kunder og kunder må være sunne, så investering i rent vann og tilstrekkelig sanitær er både nødvendig og gir god forretningsforståelse. Dette blir stadig mer snakket om i næringslivet - for eksempel av Business Round Table.

De erkjenner at vi er en sammenkoblet og avhengig av hverandre verden, og deres fortsatte suksess er avhengig av å løfte andre fra fattigdom, dårlig helse, mangel på utdanning og i å redde verden fra randen av klimakatastrofe.

En ting vi kan være sikre på, er at å ikke nå målene for SDG-ene vil koste alle på planeten, rike eller fattige. Som vanlig vil dessverre de fattigste lide, men ingen vil bli fritatt i det lange løp.

Allerede ser vi dette for eksempel i kystsamfunn som ligger i frontlinjen av klimakrisen. Fattige mennesker har hjemmene sine ødelagt av den siste orkanen Category 5, og det samme gjør rike mennesker.

Alliansens medlemmer anerkjenner dette og er opptatt av å legge betydelig muskel, og spesielt deres kollektive innkallingsmakt, bak å sikre at deres kolleger i næringslivet verden over både vil anerkjenne og handle etter denne virkeligheten. De vil bidra til å skape et miljø som belønner langsiktige investeringer.

IPS: Hva ser du på som langsiktige fordeler, i tillegg til oppskalingen av ressursene som går til 2030 Agenda?

NH: Jeg tror den største fordelen vil være å skape et muliggjørende miljø for langsiktige investeringer i bærekraftig utvikling. Dette vil innebære policyer og forskrifter og også utvikling av langsiktige benchmarks og beregninger og en passende økonomisk infrastruktur som fremmer langsiktig.

Vi ville også ha lett tilgjengelige data om hvilke instrumenter som fungerer best, og investorer vil kunne se hvem og hva de skal stole på for å sikre at pengene deres er rettet mot bærekraftig utvikling, med den beste sjansen for avkastning.

IPS: Er det ikke en høy ordre?

NH: Ingen tvil - men ikke umulig. Dette er vellykkede menn og kvinner i seg selv som forplikter seg til handling, ikke snakk, og vi og de er sikre på at denne satsingen vil lykkes.

De samme bekymringene som vi i FN har om mennesker og planter, så velartikulerte i SDG-er og 2030-agendaen, blir delt av disse globale investorene, og driver dem nå til å gripe både utfordringen og mulighetene som er med å bidra til skape en verden som fungerer for oss alle, inkludert de mest utsatte. Det er veldig gode nyheter.

Les hele historien her ...